Kryptiske arter er arter som det er vanskelig eller umulig å se morfologiske forskjeller på. De er mye mer vanlig i havet enn det vi tidligere har trodd. Selv blant alminnelige arter som anses som lett gjenkjennelig, er det vanlig å finne kryptiske arter ved genetiske studier.

Kunnskap om kryptiske arter er viktig for å kunne gjøre nøyaktige vurderinger av artenes geografiske og dybderelaterte utbredelse. De er viktige å kjenne til hvis vi skal være i stand til å oppdage endringer i miljøet. Hvis vi kun bruker morfologi for å identifisere arter, vil vi ikke få full innsikt i hvilke arter som lever i norske farvann.

Målet med prosjektet var å bruke molekylære metoder for å finne ut hvilke kryptiske arter som gjemmer seg blant de 100 mest vanlige morfologiske artene flerbørstemark i norske farvann. Kryptiske artskomplekser ble undersøkt nøye, både molekylært og morfologisk. I ettertid ble det jobbet med å finne små detaljer i utseendet som gjør at man faktisk kan skille de kryptiske artene morfologisk når man først har oppdaget dem genetisk.

Prosjektet undersøkte 93 morfologiske arter og fant ut av mange av disse egentlig består av flere arter. Ved bruk av moleklylære metoder ble det funnet over 150 arter, som fører til at vi nå kjenner til mange flere arter i norske farvann. Mange av artene som ble funnet ved hjelp av molekyære metoder viste seg å være nye arter for vitenskapen, og kun noen av få av disse har foreløpig fått vitenskapelige navn. I tillegg til å avsløre mange nye arter, har prosjektet ført til økt kunnskap om flerbøstemarkenes utbredelse, habitat og dybdepreferanse.

Forskerne som var involvert i prosjektet har også veiledet studenter og bidratt på Forskerskolen for biosystematikk (ForBoi), og slik sørget for at kunnskapen om flerbøstemarker blir overført til neste generasjon forskere.