Hoppekrepser og vannlopper er små krepsdyr som har en nøkkelrolle i den marine næringskjeden, som bindeledd mellom planteplankton og høyere trofiske nivåer. Mange arter er taksonomisk vanskelige og må artsbestemmes av spesialister. Trolig fører dette til at flere arter er underrapportert eller kanskje helt oversett. 

Hoppekrepser (Copepoda) og vannlopper (Cladocera) driver fritt med havstrømmene, og kan transporteres på tvers av havområder og landegrenser. Som en følge av stigende havtemperatur, har flere arter endret sin geografiske utbredelse. Økende skipstrafikk øker risikoen for at fremmede arter av disse små krepsdyrene innføres til norske havområder med ballastvann.

Selv om systematikken til de vanligste artene av hoppekrepser er godt kjent fra de tidlige arbeidene til G.O.Sars (1903-18), har ny molekylær metodikk avdekket flere kryptiske arter. Vannlopper forekommer ofte i fjorder som er påvirket av ferskvann, men slike brakkvannssystemer er dårlig kartlagt i Norge. Blant vannloppene finnes flere invaderende arter, som har forårsaket økologiske endringer i brakkvannssystemer som Østersjøen og Kaspihavet.  Kjennskap til artsmangfold og de ulike artenes utbredelse er viktige hvis vi skal være i stand til å oppdage endringer i det marine miljøet. Dagens klimaendringer og stadig spredning av fremmede arter via skipstrafikk indikerer et klart behov for oppdatert kunnskap på artsmangfold og utbredelse av disse pelagiske krepsdyrene i norske havområder.

Prosjektet har hatt som mål å kartlegge arter av hoppekrepser og vannlopper i norske havområder, fra Skagerrak i sør til Barentshavet og Polhavet i nord. Prosjektet har innhentet materiale fra kystnære brakkvannssystemer til åpent hav, fra overflaten og ned til 1000 m dyp. Alle arter ble identifisert og bestemt morfologisk før de deretter blir DNA-strekkodet. Prosjektet har identifisert 69 arter hoppekrepser, hvorav tre arter er nye for Norge, og seks arter av vannlopper. I tillegg har prosjektet avdekket kryptiske arter. Resultatene fra kartleggingen vil være en viktig referanse for analyser av fremtidige endringer i artsgruppenes diversitet og utbredelse, inkludert fremmede arter. 

Prosjektet har også bidratt til å øke den taksonomiske kompetansen i Norge. Prosjektet har hatt et godt nettverk av eksperter på taksonomien hos hoppekreps og vannlopper, og bidratt til kunnskapsoverføring gjennom workshops, seminarer og studentoppgaver.