Toppskarven kjennetegnes i hekketiden på sin jevnt mørke (grønnglinsende) fjærdrakt og en fjærtopp på hodet.

Toppskarv er den minste av våre to skarvearter. Den er mer marin enn storskarven og forekommer sjelden inn i fjordene. Begge skarveartene er typiske fiskespisere.

Kjennetegn

Toppskarven har irrgrønne øyne, og en gul basis ved nebbroten. Reiret plasseres ofte skjult i steinur.

Toppskarvens fjærtopp vises best tidlig i hekkesesongen. Når de første eggene er lagt forsvinner den fort.

Toppskarven er på størrelse med en and, men med slankere kroppsbygning og lang hals og et spisst nebb som avsluttes i en krok ytterst. Fjærdrakten virker på avstand helsvart men hvis man kommer nær de ser man at den har en grønn metallglans. I parringstiden har begge kjønn en karakteristisk fjærtopp på hodet. Øynene er grønne og munnvikene kraftig gulfarget. Hannen er litt større enn hunnen og har en kraftigere hodeprofil med litt tykkere nebb.

Biologi

Toppskarven hekker som regel i kolonier som ofte ligger i beskyttede deler av den ytre skjærgården, gjerne ved klippekyster i nærheten av noe dypere farvann. Reiret plasseres i skjul i steinur eller inne i bergsprekker, men kan også ligge åpent. Den kan også hekke i fuglefjell, og legger da gjerne reiret på hyller i berget. Noen ganger ligger reirene i gamle rorbuer, båtvrak eller lignende konstruksjoner.

De eldste fuglene er de første til å vende tilbake til hekkeplassene om våren og de første eggene legges av og til allerede i slutten av april. Men før den tid har toppskarvene vært gjennom en viktig periode. Hannene må okkupere reirterritorier og finne seg en make. Hos skarvene er det hunnene som velger. De foretrekker eldre, kraftfulle hanner med flott fjærpryd på hodet og med en trygg og god reirplass. Først når parene er etablert starter reirbyggingen. Paringen foregår på reiret. Det mest vanlige er at eggene legges i midten av mai men det er stor variasjon. Mange av eggene går tapt av ulike årsaker. Måker, ravn og kråke stjeler egg og noen ganger kan storsjøen vaske bort de nærmeste reira. Men skarvene legger gjerne et nytt kull om ulykken skulle være ute. Utover våren og sommeren er det derfor vanlig å finne både nylagte egg og store unger samtidig. Eggantallet er 2–4 (1–6) og rugetiden én måned. Ungene forlater reiret etter ca. femti dager, men kan bli matet av foreldrene ennå en måneds tid framover.

Toppskarven er en spesialisert fiskespiser som fanger byttet under vann. Den er en meget effektiv svømmer og kan dykke ned mot 60 meters dyp. Den finner ofte næring over sand- eller grusbunn på 20-40 meters dyp, enten nær bunnen eller i de midlere vannmasser, eller i tareskogsområder. Hos oss er sil (tobis) og de yngste årsklassene (0- og 1-gruppe) av torskefisk, fortrinnsvis sei, den viktigste næringen.

Utbredelse

Toppskarven er utbredt i Europa og Nord-Afrika. Den underarten som hekker hos oss, finnes ved Atlanterhavets kyster så langt øst som til Kolahalvøya. Ellers er toppskarven vanlig på De Britiske øyer og Island, og hekker fåtallig på nordkysten av Frankrike og Spania. I Middelhavet og Marokko finnes andre underarter. Hos oss forekommer arten vanligst fra Rogaland til Sør-Varanger, men den begynner nå også å etablere seg i Skagerrak. De viktigste hekkeområdene i dag er Kjørholmane utenfor Stavanger, Runde, Froan, Sklinna, Røst og Lille Kamøy i Vest-Finnmark. I vinterhalvåret er toppskarven vanlig langs hele Norskekysten, men opptrer mer fåtallig i de to nordligste fylkene og i østlige deler av Skagerrak. Viktige vinterområder er Vest-Agder fra Lindesnes og vestover, Rogaland, Nordhordland, Møre og Romsdal, de ytre kystområdene i Sør-Trøndelag, Vikna, Sør-Helgeland og Lofoten. Arten har en ren marin utbredelse og går normalt ikke inn i fjordene slik som storskarven.

Bestandsstatus

Den norske hekkebestanden av toppskarv teller omkring 24 000 par. Midtvinterbestanden av toppskarv i hele landet er anslått til 50 000–70 000 individer.

Hekkebestandene av toppskarv har utviklet seg forskjellig i de koloniene som overvåkes i Norskehavet. Status for toppskarven i Norskehavet er generelt sett god, med unntak av bestanden på Runde. Der er det registrert en kraftig tilbakegang i hekkebestanden siden 1980. Nedgangen har vært spesielt stor etter 2010, og både i 2012 og 2013 ble det observert fullstendig hekkesvikt for toppskarven i de områdene der den overvåkes på Runde.

Toppskarvungene mates av foreldrene i ca. 50 dager, og forlater først reiret når de har fått en fjærdrakt som ligner de voksne.

Snarveier