Gulnebblommen påtreffes oftest i vinterdrakt, men dette individet har skiftet til sommerdrakt.

Gulnebblommen er den sjeldnest forekommende lommen langs norskekysten. Den forekommer vanligst i vinterhalvåret, men enkelte individer kan oversomre.

Kjennetegn

Gulnebblommen er noe større enn ei grågås. Den veier 4–6 kg, og er med dette dobbelt så tung som storlom. I sommerdrakt har den helsvart hode og hals, svart og hvitdroplet rygg og hvitt bryst og buk. Om vinteren har den mørkebrun rygg, bakhals og kalott og er ellers hvit fra strupen til buken og kroppssidene. Den er i vinterdrakt ikke ulik islom, men har gulere og litt oppoverbøyd nebb. Kjønnene er like.

Biologi

Gulnebblommen hekker i ferskvann eller elver på den arktiske tundraen, men kan forekomme i kystområder eller estuarier. Den foretrekker dype vann med god sikt, og helst med stein eller sandbunn. Reiret er ei lita grop med noe plantemateriale på tørt land. Det bygges nær vannkanten på steder med god oversikt over omgivelsene.

Utenom hekkesesongen oppholder den seg i stor grad innaskjærs, gjerne på områder med mudderbunn (Byrkjedal et al 2000), men forefinnes også over hardbunnsområder (Jonsson & Tysse 1992).

Dietten er lite kjent, men består hovedsakelig av fisk, som små ulker og torskefisker, men den kan også spise krepsdyr, muslinger og mangebørstemark. Lommene er meget gode dykkere, og byttet fanges under vann.

Mytingen (fjærfellingen) hos gulnebblom er kompleks og lite forstått. Myting fra vinterdrakt til sommerdrakt omfatter bare kroppsfjær, og skjer over lang tid, fra januar til mars eller april.

Utbredelse

Gulnebblommen hekker i de arktiske strøkene av Russland, Canada og Alaska. Den globale bestanden anslås å være i størrelsesorden 16-32 000 individer (Birdlife International 2015).

Gulnebblommen overvintrer langs kysten av Norge og Vest-Canada. Arten regnes som sjelden sør for Møre og Romsdal, med unntak av trekkperiodene i april-mai og oktober-november da en del individer observeres langs kysten av Vestlandet sør til Lista. De fleste individene, som om vinteren vanligvis opptrer alene, finnes langs ytre deler av Trøndelagskysten, Nordland og Troms.

Bestandsstatus

Arten er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand. Eventuelle endringer i overvintringsbestanden er foreløpig ukjent.

Referanser

BirdLife International. 2015. Species factsheet: Gavia adamsii. Downloaded from http://www.birdlife.org on 20/05/2015.

Byrkjedal, I., Breistøl, A., Mjøs, A.T. & Strann, K.B. 2000. Winter habitat of White-billed and Great northern divers (Gavia adamsii and G. immer) on the coast of Norway. Ornis Norvegica 23: 50-55.

Cramp, S. & Simmons, K. E. L. 1977. Handbook of the Birds of Europe, the Middle East and North Africa. Birds of the Western Palearctic. Volume 1: Ostrich to Ducks. Oxford University Press. Oxford, UK.

Jonsson, L. & Tysse, T. 1992. Lommar : art- och åldersbestämning samt ruggning hos smålom Gavia stellata, storlom Gavia arctica, islom Gavia immer och vitnäbbad islom Gavia adamsii. Vår fågelvärld, supplement 15.

Snarveier