Rødnebbterna, har som navnet antyder, rødt nebb. Vingene er også gjerne litt lysere enn hos makrellterna.

Rødnebbterna er en karakterarter i kystlandskapet sommers tid, spesielt i nord-Norge. Arten har en nordligere utbredelse enn makrellterna. Den plukker småfisk ved stupdykking.

Kjennetegn

Rødnebbterna er ca. 34 cm lang og veier ca. 100 gram. Den har gråhvit fjærdrakt med hvit strupe og kinn. Stjerten er dypt kløftet med lange ytre stjertfjær som når forbi vingespissene på sittende fugler. Den har svart hette, rødt nebb og røde bein.

Biologi

To rødnebbterneunger som venter på å bli foret av foreldrene.

Rødnebbterna er kolonihekker, som hekker på sandstrender, på holmer og skjær eller på tuer i myrlandskap. Alder ved første hekking er 4 (2-5) år. Den legger 2 (1-3) egg i juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 22 dager. Ungen forlater kolonien når de er 2-3 dager gamle. De er flyvedyktige etter 21-24 dager.

Rødnebbterna lever av småfisk, planktoniske krepsdyr og insekter.

Rødnebbterna har en fullstendig myting (fjærfelling) etter hekkesesongen først når den kommer til overvintringsområdet. Den myter til sommerdrakt i februar-mars før den trekker nordover.

Utbredelse

Rødnebbterna har en sirkumpolar utbredelse. I Norge hekker den langs hele kysten, samt mange steder i innlandet. Den kan hekke høyt til fjells og er vanligst fra midt-Norge og nordover.

Rødnebbternene overvintrer i havområdene utenfor Antarktis. Arten er derved en av de fugleartene i verden som beveger seg lengst mellom hekke- og overvintringsområdene.

Bestandsstatus

Hekkebestanden på fastlandet er beregnet til ca. 29 000 par. Bestanden på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen er anslått til under 10 000 par.

Rødnebbterne er ofte særdeles hissig i nærheten av reiret. En god og tydelig henstilling om at man skal holde avstand.

Snarveier