Polarlomvien er ganske lik lomvien i utseende, men har et kraftigere nebb med en hvit, langsgående stripe.

Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få kolonier i Finnmark. Den er imidlertid en vanlig hekkefugl på Bjørnøya og Spitsbergen.

Kjennetegn

Polarlomvien er ca. 46 cm lang og veier ca. 1 kg. Den har en svart og hvite fjærdrakt, og skilles i alle drakter fra alke på det smale, spisse nebbet. Fra den meget like lomvien skilles den på litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe på siden av nebbet. Den har dessuten rent hvite kroppsider. I vinterdrakt har den hvite kinn, strupe og hals. Kjønnene er like.

Biologi

Polarlomvien er en typisk kolonihekker og plasserer egget direkte på en åpen fjellhylle, eller skjult i en steinur eller bergsprekk. Alder ved første gangs hekking er trolig 4-6 år (som hos lomvi). Den legger bare ett egg i perioden fra begynnelsen av mai til begynnelsen av juni. Egget ruges av begge foreldrene i 30-35 dager. Ungen forlater kolonien når den er ca. 3 uker gammel. På Svalbard skjer dette vanligvis i første halvdel av august. Det er hannen som passer ungen ute på havet til den kan klare seg selv.

Polarlomvien lever av småfisk, særlig lodde. Dessuten planktoniske krepsdyr, bløtdyr og børsteormer. Den kan dykke ned til minst 50 meters dyp, men som oftest henter den næring i de øverste vannmassene.

Polarlomvien har en fullstendig myting (fjærfelling) etter hekkesesongen; fra sent i juli til november. Den mister flygeevnen mens vingefjærene vokser ut. Fjærene på hode, strupe og hals skifter til sommerdrakt i perioden på ettervinteren/våren.

Utbredelse

Polarlomvien er utbredt både i Nord-Atlanteren og i det nordlige Stillehavet. I Norge hekker den i fuglefjell i Finnmark, samt på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Arten overvintrer til havs, med mange gjenfunn ved Grønland. Polarlomvi blir også sett langs norskekysten, og da oftest i Finnmark

Bestandsstatus

Hekkebestanden på fastlandet er nå under 100 par. Ved telling i 1992 var det 400 par. Bestanden på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen er beregnet til ca. 725 000 par (www.seapop.no).

Når man får polarlomvien på nært hold ser man lett det kraftige nebbet med den hvite, langsgående stripen.

Snarveier