Sammen med S. magellanicum (ma) og S. angermanicum (an)

En ekte sylfide som gjerne smetter seg inn som enkeltskudd blant andre torvmoser. Den er den mest spedvokste torvmosen vi har og den er så langt bare funnet på ett sted i Europa – ved Henningsvatnet i Nord-Trøndelag.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små, slanke, spredd blant andre torvmoser eller i små, løse matter. Hoder små, dominerende lysbrune eller brunrosa med varierende gulgrønt innslag, noen ganger nesten rent gulgrønne, ± tydelig 5-delte, noe hvelvede, med rette eller bare svakt sidekrøkte greiner. Toppknopp synlig til tydelig, smalt konisk, ofte noe lengre enn omgivende innergreiner. Greinknipper med 2 utstående og oftest 1, noe spedere, stengeltilliggende hengegrein. Greinstengel lys til svakt brunaktig mot grunnen, ikke eller lite synlig gjennom bladene (lupe mot lyset!). Utstående greiner tynne, nokså rette til noe bueformede, brunaktige, ender ofte i tynn, kvitaktig spiss. Greinblad tydelig til utydelig rekkestilte, rette både fuktig og tørre, forholdsvis tettstilte, bredt lansett–eggformede til eggformede; bladspiss ofte tydelig avkuttet og småtannet. Stengel tynn og veik, varierende lys til lysbrun i partier, uten rosa/rød farge. Stengelblad slappe og revner lett, trekantet–tungeformede til tungeformede, og noen ganget tunge–spatelformede; bladspiss oftest bredt tilspisset til butt avrundet, og noen ganger smalt til bredt avkuttet og frynset, ofte med noe påsatt spiss. Dioik. N = 19 (trolig). Sporehus ikke funnet i Norge. Sporefarge ikke registrert.

Morfologisk variasjon

Hoder i mykmatter ofte dominerende gulgrønne med bare svakt brunskjær i ytre deler av yttergreinene; i fastmatter tydelig brunaktige til brunrosa, med innslag av grønt og gulgrønt. Utstående greiner under hodet oftest brunaktige uten rosa. Stengelblad varierer i form, ofte innenfor ett og samme skudd, oftest trekantet–tungeformede til bredt tungeformede. Utforming av stengelbladspiss variabel, tilsynelatende uten klar relasjon til vannstandsforholdene.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; åpen myrkant. Ikke funnet på nedbørmyr.

Utbredelse

Gruppe: Midtnorsk vestlig, men usikkert. Fastlandet: MeBo; KlOs. Så langt bare funnet i et område i NT: Steinkjer. Ellers funnet i østlige Kanada: Labrador, Newfoundland og Quebec.

Kommentarer

Her vokser den blant kjøtt-torvmose Sphagnum magellanicum (ma), vortetorvmose S. papillosum (pa) og rødtorvmose S. rubellum (ru).

Arten beskrevet på grunnlag av materiale fra Labrador, Kanada (Flatberg 2008). På det eneste kjente norske voksestedet i NT vokser sylfidetorvmose spredd i intermediær og moderat kalkfattige fast- og mykmatter i et svakt hellende myrområde langs en myrbekk, og som er tydelig påvirket av periodevis limnogent grunnvann. Her vokser den sammen med glasstorvmose Sphagnum angermanicum, silketorvmose S. flexuosum, rødtorvmose S. rubellum, vortetorvmose S. papillosum, klubbetorvmose S. angustifolium, kjøtt-torvmose S. magellanicum, svelttorvmose S. balticum, gulltorvmose S. affine. En må forvente flere funn i Norge, kanskje fortrinnsvis i sommerhumide og snørike områder i MeBo→(NoBo)/KlOs. Men arten kan være sjelden, og er ikke funnet i andre sammenlignbare myrområder Ø/SØ for Trondheimsfjorden. Ved siden av dvergtorvmose S. tenellum den spedeste og slankeste blant våre torvmoser.

Sammen med fallax fa, magellanicum ma og angermanicum an

Forvekslingsarter

Rødtorvmose S. rubellum: Skudd større enn hos sylfidetorvmose i alle deler. Hoder mer markert rødfargede, normalt uten brunt. Utstående greiner varierende røde. Stengel rød. Greinblad mer sidebøyde. Stengelblad mer regelmessig butt tilspissede uten påsatt spiss. Den brune fargevarianten av rødtorvmose med tydelig rød stengel.

Rusttorvmose S. fuscum: Tettere voksesett. Hoder markert mer brune og mangler brunrosa innslag. Stengel mørkt brun til brunsvart.