En lett gjenkjennelig art med sine små, røde, tydelig avrundede hoder og lange, tjafsete greinspisser som går i hvitt.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små, oftest tettstilte i hvelvede tuer og puter; i nedre deler ofte blodappelsinfargede. Hoder ofte tydelig fasettaktig arrangerte sett ovenfra, oftest røde til rosa med ofte noe lysere midtparti og greinspisser, markert – noen ganger halvkuleformet – hvelvede, utydelig 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Greinknipper med 2 utstående og oftest 1(–2), stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner lange, tydelig nedoverkrummede, ender ofte i langstrakte, tynne, kvite spisser. Greinstengel lys til svakt rød i nedre del, ikke eller lite synlig gjennom bladene (lupe mot lyset!). Greinblad ikke-rekkestilte, tettstilte, smalt egg–lansettformede, rette. Stengel oftest dominerende lys med innslag av røde/rosa flekker. Stengelblad tungeformet–trekantede til smalt tungeformede; bladspiss oftest bredt tilspisset. Polyoik, dominerende monoik, men nå og da med rene hannplanter. N = 19. Sporehus svært vanlige. Antheridiale greinspisser ofte lite differensierte på monoike skudd. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Nå og da opptrer en lysbrun fargevariant (br) i blanding med ordinært røde skudd.

Hoder i skygge ofte helt eller nesten helt grønne, med stengel lys uten rødt; på godt soleksponerte steder ofte ensfarget mørkrøde, stengel ofte dominerende rosa/rødfarget, og utstående greiner uten utdradde, kvite spisser. Planter i myrfastmatter har mindre markert hvelvede hoder med mer tydelig 5-deling. Nå og da opptrer en lysbrun fargevariant i blanding med ordinært røde skudd. Slike skudd er snarlik rusttorvmose S. fuscum, men hoder tydelig mer hvelvede, og stengelen har rødt innslag. En sjelden gang finner en også en grønn morf i blanding med røde skudd/hoder.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; (myrflate), åpen myrkant, myrskog. (Geogen; åpen myrkant, myrskog). FaS: (Blåbærfuktskog). Lyngfuktskog. Lavfuktskog. Kalkfattig kystfukthei. Kalkfattig boreal fukthei. Kalkfattig/intermediært fuktberg. Blokkmark.

Utbredelse

Gruppe: Fastlandsubikvist. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo, (LaAl), (ArKrTu→ SøArTu); StOs→SvOs, OsKo, SvKo. Vanlig gjennom mesteparten av landet under skoggrensen fra Øf og AA/ VA til Fi. Kjent nordgrense: Fi: Berlevåg, NoBo/ OsKo, Båtsfjord, SøArTu/OsKo.

Kommentarer

Nærstående til rødtorvmose Sphagnum rubellum og noen ganger vanskelig å skille fra denne både i felt og under mikroskopet, særlig i kystområdene (StOs) der de to artene har mer overlappende habitat enn ellers i landet. Kan skyldes at de to artene er i stand til å krysse seg med hverandre og danne homoploide hybrider (Cronberg 1994, 1998). Gametofytthybrider med lyngtorvmose S. quinquefarium er også kjent (Cronberg & Natcheva 2002). Høy fenotypisk plastisitet hos begge artene i forhold til «tørr–fuktig»-gradienten på myr vanskeliggjør også riktig bestemmelse. De to artene er nokså klart molekylærgenetisk skilte (Shaw et al. 2005).

Forvekslingsarter

Furutorvmosen kan ligne på rødtorvmose S. rubellum (ru)

Rødtorvmose S. rubellum: Nå og da nokså lik furutorvmose i hodeform og -farge, og stengelbladutforming. Ulik gjennom hoder normalt flatere og mer markert rødfargede, med oftest mer synlig 5-deling og buttere greiner. Utstående greiner kortere, mer uregelmessig krøkte, med mer grå og mindre tydelig kvite spisser; greinblad ofte noe til tydelig rekkestilte og normalt noe ensidig sidebøyde. Skudd nedenfor hodet uten tydelig blodappelsinfarge. Greinstengel oftest klart synlig gjennom bladene (lupe!). Stengel mer tydelig rødfarget. Stengelblad mer tungeformede med mer avrundet spiss. Primært myrflateart i fastmatter og høye mykmatter.

Lyngtorvmose S. quinquefarium: Lik gjennom tydelig hvelvede og røde hoder. Ulik gjennom hoder mer rødbrune og mer tydelig 5-delte. Ytre hodegreiner og utstående greiner med oftest tydelig rekkestilte blad. Dominans av 3 utstående og oftest forholdsvis korte greiner uten markert kvite spisser. Stengelblad mer kort trekantede og mer tilspissede.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). Furutorvmose Sphagnum capillifolium (Ehrh.) Hedw. www.artsdatabanken.no/Pages/186606. Nedlastet <dag/måned/år>