En liten, oftest purpurrød, bustete art som er vanlig på næringsfattig myr.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små, i løse matter til kompakte puter. Hoder dominerende kaldrøde/purpurrøde, noe hvelvede, utydelig til tydelig 5-delte. Toppknopp utydelig. Greinknipper med 2 utstående og varierende 1–2 hengegreiner. Utstående greiner oftest noe uregelmessig krøkte, ender ofte i gråkvite spisser. Greinstengel rød, som regel godt synlig gjennom bladene (lupe mot lyset!). Greinblad utydelig til forholdsvis tydelig rekkestilte, smalt til bredt egg–lansettformede, ofte noe ensidig sidebøyde. Stengel dominerende rød/ purpur. Stengelblad trekantet–tungeformede; bladspiss smalt avrundet/butt. Dioik. N =19. Sporehus forholdsvis vanlige. Sporemasse gulbrun.

Morfologisk variasjon

Hoder i mykmatter (særlig på kalkfattig myr) ofte tydelig 5-delte, med greinblad i forholdsvis tydelige rekker; i ombrogene og kalkfattige tuer med tettstilte skudd, 5-deling mer utydelig, med greinblad ikke eller utydelig rekkestilte. Nå og da med fargevarianter lysbrune og/eller rent grønne skudd/hoder, ofte i blanding med typisk rødfargede planter. Uavklart taksonomi.

br: brun fargevariant
gr: grønn fargevariant

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate, (åpen myrkant, myrskog). Geogen; myrflate, (åpen myrkant, myrskog). FaS: (Lyngfuktskog). Kalkfattig kystfukthei. Kalkfattig/intermediært fuktberg.

Utbredelse

Gruppe: Svakt sørlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→MeBo→(NoBo); StOs→SvOs, OsKo, (SvKo). Vanlig fra Øf og AA/VA til Troms, sjelden i Finnmark. Kjent nordgrense Fi: Nordkapp, NoBo/SvOs. Trolig fraværende fra Finnmarksvidda, NoBo/SvKo, og fra LaAl mer generelt.

Kommentarer

I britisk moselitteratur angis Sphagnum rubellum ofte som varietet eller underart under S. capillifolium (f.eks. Smith 2004), begrunnet med forekomst av morfologiske overgangsformer. I Norge virker de to artene å være morfologisk godt adskilte, med forskjellig habitatpreferanse og delvis også ulik utbredelse, men bestemmelse kan likevel noen ganger være problematisk, særlig i kystområdene (StOs). Den lysbrune fargevarianten er noen ganger – særlig i Midt-Norge – svært vanlig, og kan på enkelte myrer være vanligere enn den røde hovedvarianten. Er sammen med grantorvmose S. girgensohnii foreldreart til tvaretorvmose S. russowii.

Forvekslingsarter

Rødtorvmose kan ligne rusttorvmose S. fuscum (fu)

Furutorvmose S. capillifolium: Nå og da nokså lik rødtorvmose i hodeform og -farge. Ulik gjennom hoder oftest mer markert hvelvede og utydelig 5-delte; utstående greiner lengre, med mer langstrakte, smale og tydelig kvite spisser. Greinblad rette. Greinstengel ikke synlig gjennom bladene (lupe mot lyset!). Stengelblad mer trekantede, mindre butte og mer tilspissede. Primært fastmarksart og ombrogen åpen myrkant og myrskog; på myr stort sett fraværende i fast- og mykmatter.

Rosetorvmose S. warnstorfii: Ofte med lik hodefarge og -form, og lik stengelbladform. Ulik gjennom mer rette og mindre krøkte utstående greiner, med mer tydelig rekkestilte og rette (ikke sidebøyde) blad. Greinblad på tørre planter tydelig utsperrede (ikke rette) i øvre del. Nedre del av skudd ofte gråaktig svartfiolette. Intermediær og kalkrik myr, fraværende fra kalkfattig og ombrogen myr.

Tvaretorvmose S. russowii: Snarlik gjennom ofte lik hodestruktur og -farge, og stengelbladform. Ulik gjennom hoder større, mer varmrøde, mer flate og tydeligere 5-delte, og med mer tydelig toppknopp. Utstående greiner rette til bueformet nedoverkrummede. Greinblad rette. Greinstengel ikke synlig gjennom bladene. Stengelblad mer bredt tungeformede med mer butt avrundet spiss. Primært fastmarks- og åpen myrkant/myrskogsart, fraværende fra myrflate fast- og mykmatter.

Rusttorvmose S. fuscum: Kan forveksles med den lysbrune fargevarianten av rødtorvmose, men denne har lysrød og ikke mørkbrun stengel.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). Rødtorvmose Sphagnum rubellum Wilson. www.artsdatabanken.no/Pages/186599. Nedlastet <dag/måned/år>