En kaldt mørkerød art med roseaktig utseende som er karakteristisk på noe rikere myr.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små, i løse matter til noen ganger forholdsvis kompakte puter. Hoder oftest ensfarget kaldmørkrøde, flate til svakt hvelvet midtparti, oftest tydelig 5-delte. Toppknopp synlig. Yttergreiner rette og nokså butte. Greinknipper oftest tydelig adskilte, med 2(–3) utstående og 1(–2) spedere og blekere, stengeltilsittende hengegreiner. Utstående greiner oftest ensfarget røde eller med gråaktige spisser, oftest nokså rette og stivt utstående til noe nedoverkrummede i øvre del. Greinstengel rød, som regel godt synlig gjennom bladene (lupe mot lyset!). Greinblad oftest tydelig rekkestilte, smalt lansett–eggformede; bladspisser tydelig utbøyde på tørre planter. Stengel dominerende purpurrød til rødfiolett. Stengelblad trekantet–tungeformede; bladspiss bredt tilspisset til noe butt og smalt avrundet. Dioik. N = 19. Sporehus forholdsvis uvanlige. Antheridiale greinspisser butte, markert mørkrøde. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Hoder i mykmatter og fastmatter på myr på fastlandet tydelig 5-delte, med greinblad tydelig rekkestilte; i myrtuer med mer tettstilte skudd mer utydelig 5-delte, med greinblad mindre tydelig rekkestilte til ikke-rekkestilte. Gjelder også arktiske planter på Svalbard, der utstående greiner også er mer krøkte, mindre rette og ofte ender i kvite spisser, og derfor er snarlik rødtorvmose S. rubellum. I myrskog hoder ofte spraglet i rødt og grønt og noen ganger rent grønne, og noen ganger med utydelig rekkestilling av greinbladene. Nå og da planter med grønne hoder og skudd i blanding med typisk rødfargede planter. Nedre skuddpartier (og noen ganger hele skuddene) ofte gråaktig svartfiolette, særlig på sen høst og vår/forsommer.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; myrflate, åpen myrkant, myrskog. Jordvannsindikator, mangler på nedbørmyr. Intermediær kildemyr. FaS: Reinrosefukthei. Intermediær frostmark. Kalkrikt fuktberg. Svalbard: Intermediær frostmark. Kalkrik fukt-mosetundra.

Utbredelse

Gruppe: Vid ubikvist. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo, LaAl→(MeAl), ArKrTu→Sø- ArTu; (StOs)→KlOs→SvOs, OsKo, SvKo. Vanlig gjennom mesteparten av landet fra Øf og AA/VA til Fi, men mer spredd i områder med basefattige bergarter (gneiss/granitt), f.eks. langs kysten i KlOs. Kjent nordgrense Fi: Gamvik, SøArTu/SvOs. Svalbard: MeAr; SvKo. Forholdsvis vanlig på Spitsbergen i fjordstrøk på nordsiden av Van Mijenfjorden og sør- og nordsiden av Isfjorden. Kjent nordgrense i Kongsfjorden.

Kommentarer

Det er usikkerhet knyttet til de taksonomiske relasjonene mellom populasjonene på fastlandet og Svalbard. Det er mulig at det eksisterer et eget arktisk takson. Dette må avklares gjennom bruk av molekylærgenetiske metoder. Vår vanligste torvmose på intermediær og moderat kalkrik jordvannsmyr.

Forvekslingsarter

Rosetorvmose sammen med blanktorvmose S. subnitens subsp subnitens (sus) som den kan forveksles med.

Rødtorvmose S. rubellum: Nokså lik hodeform og -farge som hos rosetorvmose. Ulik gjennom mer uregelmessig krøkte utstående greiner, og mer brokete skuddfarge i rødt, grått og kvitt. Greinblad oftest mindre tydelig rekkestilte og ofte noe ensidig bøyde i nedre del av greinene, greinbladspisser ikke tydelig utsperrede på tørre planter. Mangler på intermediær og kalkrik jordvannsmyr og i tilsvarende myrskog.

Tvaretorvmose S. russowii: Nokså lik hodeform- og farge. Ulik gjennom mer tydelig flate og 5-delte hoder med lengre yttergreiner. Greinstengel ikke synlig gjennom bladene. Greinblad oftest mindre tydelig rekkestilte, lite utsperrede i øvre del på tørre skudd. Stengelblad mer bredt tungeformede og mer tydelig avrundede i spissen. Mangler på intermediær og kalkrik jordvannsmyr og i tilsvarende myrskog.

Blanktorvmose S. subnitens subsp. subnitens: Lik gjennom dominerende røde skudd/hoder. Ulik gjennom mer mørkt rosa, purpurrød til brunrød hodefarge, ikke-rekkestilte greinblad, tydelig innrullede og utoverbøyde greinbladspisser i midten av hodet på tørt materiale. Stengelblad mer trekantede og tilspissede.