Denne arten trives i fuktig lyngmark i hei og skog. De hvelvede, skitten-rødbrune hodene har et buskete preg på grunn av de mange greinene på skuddet.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små, i matter og lave puter. Hoder oftest mer eller mindre skittent brunrøde, noe til tydelig hvelvede, utydelig til svakt 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner rette med gradvis overgang mellom inner- og yttergreiner. Greinknipper av (2–)3(–4) utstående og 1–2 stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner nokså rette til bueformet krummede i øvre del. Greinstengel svakt brunrød i nedre del. Greinblad oftest tydelig rekkestilte, egg–lansettformede. Stengel grågrønn, noen ganger med innslag av svakt rosa/røde partier hos planter på godt soleksponerte steder. Stengelblad kort trekantede til trekantet–tungeformede; bladspiss bredt tilspisset. Polyoik. N = 19. Sporehus svært vanlige. Sporemasse gulbrun.

Morfologisk variasjon

Hannskudd med antheridiale greiner der de hanlige kjønnsorganene dannes i de røde partiene ytterst på greinene.

Hodene oftest spraglet grønn- og rødfargede, men på godt soleksponerte steder rent brunrøde, og i skygge noen ganger helt grønne. Greinbladene som regel tydelig rekkestilte, men tettvokste skudd på fuktige, skyggefulle voksesteder har ofte utydelig rekkestilling. Noen ganger opptrer brune og grønne skudd/hoder i blanding med brunrøde skudd. Nå og da finner en egne hannnplanter med mange antheridiale greiner.

Voksested

Fastlandet: VåS: (Ombrogen; åpen myrkant, sjelden StOs Vestlandet; myrskog). Geogen; (åpen myrkant), myrskog. FaS: (Småbregnefuktskog). Blåbærfuktskog. Lyngfuktskog. Kalkfattig kystfukthei. Kalkfattig boreal fukthei. Kalkfattig fjellfukthei. Intermediært og kalkfattig fuktberg. Blokkmark.

Utbredelse

Gruppe: Svakt sørvestlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo, (LaAl); StOs→SvOs, (Os- Ko→SvKo). Vanlig i et bredt kystbelte fra Øf og AA/VA til No. Sjelden Tr og Fi. Kjent nordgrense Fi: Hammerfest, NoBo/SvOs. Trøndelag Ø til ST: Holtålen og Selbu, NoBo/KlOs, NT: Meråker og Lierne, NoBo/KlOs. Østlandet N til Op: Gjøvik, MeBo/SvOs, og He: Trysil, MeBo/SvKo (isolert forekomst).

Skuddhoder med mange unge sporehus, ennå delvis omgitt av rester av arkegonieveggen.

Kommentarer

Lyngtorvmose Sphagnum quinquefarium og litorvmose S. rubiginosum er de eneste av de norske artene i seksjon Acutifolia som er vanlig med 3 utstående greiner i knippene. Kan krysse seg med furutorvmose S. capillifolium og danne homoploide gametofytthybrider (Cronberg & Natcheva 2002, Natcheva & Cronberg 2007).

Forvekslingsarter

Furutorvmose S. capillifolium: Hoder mer tydelig hvelvede og mindre tydelig tydelig 5-delte enn hos lyngtorvmose, med skjult toppknopp. Skudd/hoder klarere rødfargede uten brunt. Greinknipper med 2 og tydelig nedoverkrummede utstående greiner med kvite spisser. Greinblad ikke-rekkestilte. Stengelblad mer langstrakt trekantet– tungeformede.

Litorvmose S. rubiginosum: Ofte lik hodefarge, vanlig forekomst av 3 utstående greiner i knippene, og tokjønnete planter med rik produksjon av sporehus. Ulik gjennom flate, tydelig 5-delte hoder med godt synlig toppknopp. Greinblad ikke-rekkestilte. Stengelblad ± rektangulære med bredt avrundet og frynset spiss.

Tvaretorvmose S. russowii: Lik gjennom hoder med dominerende rødfarge. Ulik gjennom flate, 5-delte hoder med mer klar rødfarge uten brunt, og med godt synlig toppknopp Greinknipper med to utstående greiner. Greinblad oftest ikke-rekkestilte. Stengelblad tungeformede med avrundet og noe frynset spiss.

Rosetorvmose S. warnstorfii: Lik gjennom hoder med dominerende rødfarge, og oftest tydelig rekkestilte greinblad. Ulik gjennom mer flate, mer tydelig 5-delte hoder med mer klar rødfarge uten brunt, og mer synlig toppknopp. Greinknipper med 2 utstående greiner. Stengelblad trekantet– tungeformede med mer avrundet og småfrynset spiss. Først og fremst intermediær og moderat kalkrik myr.