Denne Svalbard-torvmosen ligner mye på polartorvmose, men har gjerne litt rødskjær i brunfargen på hodene.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små (til middelstore), i små matter og lave puter med myk og jevn overflate. Hoder varierende brune med oftest grønnere midtparti, flate til skålformede, uten tydelig 5-deling. Toppknopp utydelig til skjult. Mellom- og yttergreiner skrått oppoverrettede, butte; yttergreiner ofte med tydelig rødt innslag. Greinknipper tettstilte, med 2 utstående og 1(–2) nedoverrettede, spedere og lysere hengegreiner. Utstående greiner skrått oppoverrettede, rette til noe innoverkrøkte. Greinstengel lys til svakt brunaktig i nedre del. Greinblad ikke-rekkestilte, tett taklagte, bredt egg–lansettformede, rette til noe ensidig sidebøyde. Stengel lys eller dominerende lys med lysbrune partier. Stengelblad trekantet–tungeformede til tungeformede, ofte noe innrullet i øvre del, bredest i nedre halvpart; bladspiss bredt tilspisset og oftest noe avkuttet frynset. Kjønnsstatus ukjent. N = 38. Sporehus og kjønnsorganer ikke funnet på Svalbard. Sporemasse gulbrun på materiale fra Grønland.

Morfologisk variasjon

Nokså ensartet morfologi. Rødt innslag i hodets yttergreiner tydeligst på sensommeren (august/september), og mindre tydelig tidligere på sommeren.

Voksested

Svalbard: FaS: Kalkrik fukt-mosetundra.

Utbredelse

Gruppe: Sterkt nordlig/nordøstlig. Svalbard: MeArTu/SvKo. Spitsbergen, sjelden på sørsiden av Isfjorden fra Bolterdalen til Colesbukta.

Kommentarer

 Sammen med svelttorvmose S. balticum (ba) på Grønland

Beskrevet med grunnlag i materiale fra Svalbard (Flatberg 1993a). Allodiploid art, men opprinnelse og foreldrearter ikke klarlagt. En viss likhet med blanktorvmose Sphagnum subnitens subsp. subnitens kan indikere at en av foreldreartene er beslektet med denne. Utenom Svalbard kjent fra arktisk Grønland, Nord-Amerika og Russland. Funnet med sporofytter på Grønlands vest- og østkyst i SøArTu og MeArTu.

Forvekslingsarter (på svalbard)

Polartorvmose S. arcticum: Nokså lik hodestruktur og -farge som hos frosttorvmose, og forveksles lett i felt. Ulik gjennom mindre myk og mer ujevn overflate av matter/puter. Hoder mer ensartet jevnbrune uten markert lysere midtparti. Yttergreiner uten rødt innslag. Stengelblad mer spatel–tungeformede, uten eller med lite innoverbøyde kanter i øvre del; bladspiss mer bredt avrundet/avkuttet og tydeligere frynset.

Istorvmose S. concinnum: Ofte nokså lik hodefarge. Ulik gjennom spedere skudd/hoder. Hoder ensartet brun/brunoransje, uten rødt islett. Stengelblad spatelformede, bredest ovenfor midten; bladspiss bredt avrundet/avkuttet og tydelig frynset.

Beitetorvmose S. teres: Ofte nokså lik hodefarge. Ulik gjennom mindre kompakt og mykt voksesett. Hoder med mer tydelig adskilte yttergreiner og mer synlig toppknopp, uten rødfarge. Greinknipper med 2–3 hengegreiner (oftest én hos S. olafii). Stengelblad mer tungeformede, uten eller med lite innoverbøyd kanter i øvre del; spiss mer avrundet.

På fastlandet kan lapp-/purpurtorvmose S. subfulvum og blank-/bruntorvmose S. subnitens ligne; se disse.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). Frosttorvmose Sphagnum olafii Flatberg. www.artsdatabanken.no/Pages/186545. Nedlastet <dag/måned/år>