En vanlig rød- og grønnspraglete skogsart med tydelig femdelte hoder som kan minne om en tvare; redskap fra gammelt av brukt til å røre i grøt- og ostegryter.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små til mellomstore, i matter og lave tuer med oftest tydelig adskilte enkeltskudd. Hoder oftest varmt røde til spraglet i rødt og grønt/gulgrønt, flate til noen ganger fatformede og tydelig 5-delte, oftest, i myrtuer mer ensfarget dyprøde. Toppknopp synlig. Hodegreiner nokså rette, butte til noe tilspissede. Greinknipper med 2 utstående greiner og oftest 1 stengeltilliggende til noe sprikende hengegrein. Utstående greiner nokså rette til noe nedoverkrummede i øvre del til svakt skrått oppoverrettede. Greinstengel lys til noe rødaktig i nedre del, ikke synlig gjennom bladene. Greinblad ikke-rekkestilte til noen ganger rekkestilte, rette, bredt egg–lansettformede. Stengel oftest med tydelig innslag av rødt/rosa. Stengelblad varierende tungeformede, ofte tydelig rosa ved grunnen mot festepunktet på stengelen (lupe!); bladspiss butt til bredt avrundet, ± tydelig frynset på midten. Dioik. N = 38. Sporehus forholdsvis vanlige. Sporemasse gulbrun.

Morfologisk variasjon

Hoder i skygge ofte helt eller nesten helt grønne, men med toppknopp oftest mørkere farget enn resten av hodet, og stengel oftest med islett av svakt rosa partier; hoder på godt soleksponerte steder ensfarget, varmt mørkrøde, stengel rosa–rød, og utstående greiner noe skrått oppoverrettede. Hannplanter om høsten med røde, antheridiale greinspisser i ytre deler av hodet og i et parti nedenfor hodet.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; åpen myrkant, myrskog. Geogen; åpen myrkant, myrskog. FaS: Småbregnefuktskog. Blåbærfuktskog. Kalkfattig kystfukthei. Kalkfattig boreal fukthei. Kalkfattig fjellfukthei. Kalkfattig frostmark. Kalkfattig fuktberg. Intermediært og kalkfattig fuktberg, fosseberg.

Utbredelse

Gruppe: Fastlandsubikvist. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo, LaAl, SøArKrTu→SøArTu; StOs→SvOs, OsKo, SvKo. Vanlig gjennom mesteparten av fastlandet fra Øf og Sørlandet til Fi. Kjent nordgrense Fi: Gamvik og Nordkapp, NoBo/SvOs, Båtsfjord, SøArTu/OsKo.

Kommentarer

Allodiploid art som har oppstått gjennom hybridisering mellom grantorvmose Sphagnum girgensohnii og rødtorvmose S. rubellum, trolig gjentatte ganger. Krysser seg tilbake (som hann) med grantorvmose og gir gjennom feilslått reduksjonsdeling sporer som gir triploide (N = 57) gametoforer (Flatberg et al. 2006).

Forvekslingsarter

Tvaretorvmose kan lett forveksles med grantorvmose S. girgensohnii (gi)

Rosetorvmose S. warnstorfii: Ofte lik hodestruktur og farge som hos tvaretorvmose. Ulik gjennom mindre flate hoder. Greinblad mer tydelig rekkestilte (på fastlandsplanter), og mer utsperrede mot spissen på tørt materiale. Greinstengel synlig gjennom bladene. Stengelblad mer trekantet–tungeformede, bredt tilspissede til butte, men mindre avrundede og frynsete. Foretrekker intermediær og moderat kalkrik myr, med tvaretorvmose sjelden/fraværende.

Rødtorvmose S. rubellum: Lik hodefarge. Ulik gjennom spedere skudd, mindre flate og mindre tydelig 5-delte hoder, og lite synlig toppknopp. Utstående greiner mer krøkte. Greinstengel synlig gjennom bladene. Stengelblad mer trekantet–tungeformede, bredt tilspissede til butte, mindre avrundede og mindre frynsete.

Grantorvmose S. girgensohnii: Nokså lik grønne skyggeplanter i hodeform og -farge. Ulik gjennom stengelblad mer rektangulære, med spiss mer bredt avrundet/avskåret og tydeligere frynset. Stengelblad med tydelig forstørret felt av hyalinceller i nedre del (lupe!).

Litorvmose S. rubiginosum: Hodeform og -farge ofte nokså lik. Ulik gjennom hoder mer rødbrune enn klart røde. Greinknipper med dominans av 3 utstående greiner. Stengelblad mer rektangulære med spiss mer butt avrundet/avskåret og markert bredere frynset.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). Tvaretorvmose Sphagnum russowii Warnst. www.artsdatabanken.no/Pages/186531. Nedlastet <dag/måned/år>