En sped, brunfarget Svalbard-torvmose som i felt ligner mye på rusttorvmose. Den ble lenge oppfattet som en arktisk fargevariant av  frynsetorvmose med sine frynsete stengelblad, men genetiske analyser har vist at den er en egen art.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små, spede, i små matter og kompakte, ofte tydelig hvelvede puter med tettstilte enkeltskudd og jevn overflate med lite synlig hodestruktur. Hoder nokså ensartet brune til oransjebrune, mer sjelden grønn–brunoransje, flate, ikke eller utydelig 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult, oftest gjemt av innoverkrøkte innergreiner. Mellom- og yttergreiner skrått oppoverrettede. Greinknipper tettstilte, med 2 utstående og 1(–2) stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner korte, skrått oppoverrettede, rette til noe innoverkrøkte. Greinstengel lys til svakt brunaktig ved grunnen. Greinblad ikke-rekkestilte, rette, tett taklagte, bredt egg–lansettformede. Stengel gjennomført lys eller dominerende lys med lysbrune partier. Stengelblad oftest rektangulært–spatelformede, typisk bredest omkring eller noe ovenfor midten; bladspiss butt, bredt avrundet og helfrynset, men med få eller ingen frynser langs de to sidekantene i øvre del av bladet. Monoik og trolig delvis polyoik med egne hannplanter. N = 19. Sporehus ikke funnet på Svalbard. Sporemasse gulbrun på materiale fra arktisk Grønland og Kanada.

Morfologisk variasjon

Nokså ensartet morfologi, men tendens til toppknopp mer synlig hos planter i matter enn puter.

Voksested

Svalbard: FaS: ?Kalkfattig frostmark. Kalkfattig fuktmosetundra.

Utbredelse

Gruppe: Sterkt nordlig/nordøstlig. Svalbard: MeArTu→NoArTu→(ArPoØr), Os-Ko→SvKo. Spitsbergen vanlig mange steder i Van Mijenfjorden og Isfjorden. Kjent N til Magdalenefjorden. Sparsomt på Edgeøya og Kong Karls Land. Barentsøya? (rapport av frynsetorvmose S. fimbriatum).

Kommentarer

Tidligere rapportert fra Svalbard som rusttorvmose Sphagnum fuscum, og som frynsetorvmose S. fimbriatum, dels som underarten S. fimbriatum subsp. concinnum (Berggr.) Flatberg & Frisvoll (Flatberg & Frisvoll 1984a). Utenom Svalbard kjent fra Grønland, arktisk Nord-Amerika og Russland. Funnet med sporehus bl.a. på Grønlands vestkyst i overgangen mellom SøArTu og MeArTu. På Svalbard funnet med antheridiale greiner og antheridier i Colesbukta, Nordenskiöld Land, men så langt ikke med sporofytter.

Forvekslingsarter (på svalbard)

Istorvmose Sphagnum concinnum (co) sammen med frynsetorvmose S. fimbriatum (fi).

Frynsetorvmose S. fimbriatum: Lik istorvmose gjennom ± spatelformede stengelblad. Ulik gjennom grønne til gulgrønne hoder, stengelblad mer bredt spatelformede og tydeligere frynset nedover langs sidekantene. Sjelden på Svalbard.

Grantorvmose S. girgensohnii: Lik gjennom ± brunfargede hoder. Ulik gjennom hoder mer brun–brungrønne enn brun–brunoransje. Stengelblad mer rektangulære med spiss mer tvert avrundet/avskåret, mer avgrenset frynset i midtpartiet, og ikke langs sidekantene.

Polartorvmose S. arcticum: Lik gjennom brunfargede hoder, og i noen grad ± spatelformede stengelblad. Ulik gjennom skudd/hoder større, mer brunfargede og mindre brunoransje. Stengelblad tydelig større, mer rektangulære og mindre spatelformede; bladspiss mer smalt avrundet, mindre bredt frynset.

Frosttorvmose S. olafii: Lik gjennom dominerende brune hoder. Ulik gjennom større skudd/ hoder. Hoder oftest med innslag av svakt rødt, mer grønnfarget i sentrum. Stengelblad tydelig større, mer avlange og trekantet–tungeformede; spiss butt tilspisset og mye mer smalt frynset.

Beitetorvmose S. teres (underslekt Squarrosa): Lik gjennom brune skudd/hoder. Ulik gjennom mindre kompakt voksesett og større skudd/ hoder. Hoder med mer tydelig adskilte yttergreiner og mer synlig toppknopp. Greinknipper med 2–3 hengegreiner. Stengelblad mer avlangt tungeformet– rektangulære, aldri spatelformede; spiss butt avrundet, småtannet men ikke tydelig frynset.

På fastlandet kan rusttorvmose S. fuscum ligner, men har brunsvart stengel og trekantet–tungeformede til tungeformede stengelblad.