Hunnskudd med sporehus og hannskudd med antheridiale greiner.

Grantorvmosen vokser først og fremst i skyggefull skog. Ingen andre norske torvmoser har en videre forekomstbredde enn grantorvmose fra sør til nord, og fra lavland til snaufjellet. Hodet er tydelig femdelt med markert toppknopp.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små til mellomstore, i løse matter og lave puter/tuer med oftest tydelig adskilte enkeltskudd, men mer tettstilte på materiale fra snaufjellet i Norge og Svalbard. Hoder oftest lysgrønne, flate til svakt fatformede og tydelig 5-delte. Toppknopp synlig, jevnlang med innergreinene. Greinknipper med oftest 2 utstående greiner og 1 stengeltilliggende til noe sprikende hengegrein. Utstående greiner noe bueformede til nesten rette, i puter og arktisk materiale ofte skrått oppoverrettede. Greinstengel lys til noen ganger svakt lysbrun i nedre del. Greinblad ikke-rekkestilte, rette, bredt egg–lansettformede. Stengel oftest helt lys. Stengelblad bredt rektangulære til spatelformet– rektangulære; bladspiss bredt avrundet/avkuttet og tydelig frynset, i det minste i midtpartiet; ved bladgrunnen tydelig felt med store hyalinceller (lupe!). N = 19. Dioik. Sporehus forholdsvis uvanlige, men enkelte år tallrike. Sporemasse gulbrun.

Morfologisk variasjon

Hoder på de fleste voksesteder grønne. Men hoder på godt soleksponerte steder (f.eks. på snauflater etter hogst og på sørvendt fuktberg) lysbrune til noen ganger nokså brune, og stengel med varierende lysbrunt islett. På Svalbard hoder oftest dominerende brunfargede, og skudd tett arrangerte i matter/puter uten tydelig 5-deling. Antheridiale greinspisser brune.

Voksested

Fastlandet: VåS: (Ombrogen; åpen myrkant, myrskog). Geogen; åpen myrkant, myrskog. (Intermediær svak grunnkilde). Intermediær kildemyr. FaS: Småbregnefuktskog. Blåbærfuktskog. (Lyngfuktskog). (Kalkfattig kystfukthei). Kalkfattig boreal fukthei. Kalkfattig fjellfukthei. Småbregne/ blåbær-lesidefukthei. Snøleie. Kalkfattig frostmark (MeAl). Kalkfattig og intermediært fuktberg, fosseberg. Svalbard: FaS: Kantlyngfukthei. Kalkfattig frostmark. Kalkfattig mosetundra.

Utbredelse

Gruppe: Vid ubikvist. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo, LaAl→(MeAl), ArKrTu→Sø- ArTu; StOs→SvOs, OsKo, SvKo. Vanlig hele landet til MeAl. Svalbard: MeArTu→NoArTu→(ArPoØr); OsKo, SvKo→KlKo (Wijdefjorden). Spredd i fjordstrøk på Spitsbergen, sj. på Edgeøya og Nordaustlandet.

Kommentarer

Trolig den torvmosearten som går høyest til fjells på fastlandet til godt opp i MeAl. Verdens nordligst kjente innsamling er fra ArPoØr på Laponiahalvøya, Nordaustlandet (80º25’N), og bare spriketorvmose Sphagnum squarrosum er funnet like langt nord. Sammen med rødtorvmose S. rubellum foreldreart til allodiploid tvaretorvmose S. russowii. Hybridiserer nå og da tilbake med tvaretorvmose (som far) og danner store, triploide sporehus (Flatberg et al. 2006).

Forvekslingsarter

Litorvmose S. rubiginosum: Hoder like som på grantorvmose i utforming og i skygge også med grønn farge. Stengelblad nokså like. Ulik gjennom oftest noe innslag av rødbrun farge i hodene, dominans av 3 utstående greiner i knippene, og mer smalt egg–lansettformede greinblad. Monoik og vanlig med sporehus.

Tvaretorvmose S. russowii: Hoder ofte lik i utforming, og i skygge også i farge, og med oftest 2 utstående greiner i knippene. Også dioik, men mer vanlig med sporehus. Ulik gjennom normalt markert røde hoder, mer tungeformede stengelblad med butt og mindre tydelig frynset spiss, og stengel som i det minste har noe rødfarge. Toppknopp ofte tydelig mørkere enn resten av hodet hos skyggevoksende planter med grønne hoder. Stengel og stengelblad ved grunnen ofte med svakt rosa islett, men uten felt av tydelig forstørrede hyalinceller.

Istorvmose S. concinnum: På Svalbard. Hoder mer markert brunfargede. Stengelblad mer bredt spatelformede, og med mer avrundet og markert bredere frynset spiss.

Frynsetorvmose S. fimbriatum: Lik gjennom grønne og 5-delte hoder og lys stengel. Ulik gjennom hoder med tydeligere konisk toppknopp, og mer smalt tilspissede yttergreiner. Stengelblad bredt spatelformede til halvrunde med bredt avrundet spiss mye mer markert frynset langs kantene. Monoik med rik sporehusproduksjon.

Beitetorvmose S. teres (underslekt Squarrosa) : Særlig planter med grønne eller tilnærmet grønne og tydelig 5-delte hoder kan ligne, men også skudd med brune hoder. Ulik gjennom mer hvelvede hoder med mer tydelig, konisk toppknopp. Oftest med 2–3 hengegreiner. Stengelblad mer avlangt tungeformet–rektangulære, med jevnt avrundet og småfrynset spiss; ved grunnen uten felt av tydelig forstørrede hyalinceller. Stengel oftest med tydeligere brunfarge.