Fløyelsetorvmosen vokser i tette, små matter der de utydelige enkelthodene danner en jevn, fløyelsaktig overflate som er myk og god å kjenne på.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små (til middelstore), lavvokste, med mykt fløyelsaktig utseende, oftest i små, flate matter eller svakt hvelvede puter med tettstilte skudd. Hoder blekgrønne til gråaktig gulgrønne, ofte med varierende innslag av rosa–rødfiolett, lite differensierte fra hverandre sett ovenfra, flate til noe hvelvede, utydelig 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner butte; yttergreinene ofte skrått og krummet oppoverrettede; greinbladspisser i midten av hodet ofte tydelig tannet avskårne (lupe mot lyset!). Greinknipper med (1–)2 utstående og (1–)2 oftest noe lengre, stengeltilsittende hengegreiner. Utstående greiner kort tilspissede, uregelmessig utstående fra stengel til ofte noe oppoverrettede. Greinstengel grønn. Greinblad glissent ikke-rekkestilte, smalt eggformet– elliptiske til elliptiske, løst taklagte, oftest noe utsperrede; spiss smalt avkuttet, men ofte synlig tannet (lupe!). Stengel normalt helt lys, noen ganger med svakt rosa parti(er). Stengelblad store og slappe, tungeformede til ofte egg–tungeformede og bredest på midten; bladspiss butt tilspisset og oftest tydelig tannet. N = 19. Monoik. Sporehus relativt vanlige, små. Antheridiale greinspisser utydelig differensierte, men oftest noe rosafargede. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Matte/hodefarge på godt soleksponerte steder, f.eks. i hellende, søreksponert kysthei, noen ganger gjennomført rosa til rødfiolett uten grønt, særlig på sensommeren/høsten.

Voksested

Fastlandet: VåS: (Ombrogen; åpen myrkant, sj. i StOs). Geogen; åpen myrkant. FaS: (Lyngfuktskog). Kalkfattig kystfukthei. Kalkfattig boreal fukthei. (Intermediært og kalkfattig fuktberg). Ofte i overgangen mellom myr på grunn torv og fukthei. I kyststrøk en av pionerartene på erodert, barlagt og kalkfattig torv, f.eks. i etterkant av torvtekt og andre myrødeleggelser.

Utbredelse

Gruppe: Svakt sørvestlig. Fastlandet: BoNe, SøB→MeBo→(NoBo), StOs→KlOs→(SvOs). Vanlig i et bredt kystbelte fra Øs til Trøndelag, mer spredd fra No til Tr. Kjent nordgrense Tr: Tranøy, MeBo/KlOs og Balsfjord, MeBo/SvOs. I Midt-Norge Ø til ST: Holtålen, NoBo/KlOs og NT: Lierne, NoBo/KlOs. På Østlandet N til Bu: Sigdal, MeBo/ SvOs, Op: Gran, MeBo/SvOs.

Kommentarer

Utpreget humidifil art med trolig lav konkurranseevne. Går inn i NoBo i nedbørfrekvente og snørike områder, f.eks. i Midt-Norge. For norsk utbredelse og voksested, se Flatberg og Moen (1972).

Forvekslingsarter

 Sammen med blanktorvmose Sphagnum subnitens subsp. subnitens (sus)

Blanktorvmose S. subnitens subsp. subnitens: Noen ganger lik fløyelstorvmose med kompakte matter og lave puter med jevn overflate uten tydelig avgrensede enkelthoder, og som kan forveksles med fløyelstorvmose med hoder rosa til rødfiolette. Greiner og stengelblad også nokså like i utforming. Men ulik gjennom mørkt rødfiolett stengel, og greinblad i midten av hodet på tørt materiale med tydelig innrullete og utsperrede spisser.

Glasstorvmose S. angermanicum: Noe lik gjennom matter/puter med blekgrønne til rosa hoder, oftest lyse stengler, store stengelblad bredest på midten, og tannete greinbladpisser. Ulik gjennom hoder med spisse yttergreiner og tydelig, konisk toppknopp omgitt av flate innergreiner. Se også Flatberg og Moen (1972).

Fjelltorvmose S. aongstroemii: Lik gjennom lysgrønne, kompakte matter/puter med jevn overflate og utydelig avgrensede enkelthoder, og lys stengel. Ulik gjennom markert mer eggformede/ elliptiske greinblad med tydeligere avkuttet, tannet spiss. Nordøstlig art som sjelden overlapper i utbredelse med fløyelstorvmose.

Stivtorvmose S. compactum (underslekt Rigida): Overfladisk lik med sine lavvokste og kompakte matter/puter, og ofte noe skrått oppoverrettede, utstående greiner. Ulik gjennom hoder med oftest gulbrunt innslag, hetteformede greinbladspisser, små trekantet–tungeformede, nedoverrettede stengelblad, og tydelig brun stengel.