En nokså sjelden torvmoseart med spredt og noe merkelig, oppsplittet utbredelse. Den har lett gjennomskinnelige, glassaktige spisser på yttergreinene i hodet og stor fargevariasjon fra helt grønt til rosa og rødfiolett

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små, i flate små matter eller svakt hvelvede puter. Hoder lysgrønne til varierende rosa og fiolett–rosa, noe hvelvede, tydelig til utydelig 5-delte. Toppknopp, konisk, omgitt av flate og oftest tydelig kortere og rette innergreiner. Yttergreiner langspisse, oftest blekt gulgrønne til grønnkvitt glassaktige, med eller uten innslag av rosa. Greinknipper med oftest 2 utstående og 1(– 0) kortere, stengeltilliggende til noe sprikende hengegrein. Utstående greiner nedoverkrummede i ytre del, smalt glassaktig tilspissede. Greinstengel lys til blekt rosa/ fiolett i nedre halvpart. Greinblad ikke-rekkestilte, rette, smalt eggformede til elliptisk–eggformede og tett taklagte, med bredt avrundet og tydelig tannet spiss. Stengel oftest helt lys. Stengelblad store og slappe, bredt spatelformede til elliptisk–omvendteggformede, bredest omtrent på midten av bladet; bladspiss butt avskåren og småtannete. N = 19. Dioik. Sporehus meget sjeldne i Norge. Sporemasse gul.

Morfologisk variasjon

På godt soleksponerte steder på sensommeren og høsten noen ganger med matte-/hodefarge rosa til fiolett–rosa uten grønt, og stengel med tydelig rosa islett. Hannplanter om høsten alltid med tydelig rosa til fiolett–rosa hoder, med korte antheridiale greiner, tydelig oppsvulmede og fiolett–rosa i spissen. Hoder på senhøsten ofte svartfiolette.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; (myrflate), åpen myrkant. Jordvannsindikator, mangler på nedbørmyr.

Utbredelse

Gruppe: Svakt sørvestlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→MeBo→(NoBo); (StOs)→KlOs→ (SvOs). Sjelden til spredd fra Øf og Vf til Ro. Sjelden på Vestlandet. Spredd til lokalt vanlig i Trøndelag. Ikke funnet i No. Kjent nordgrense Tr: Tromsø (isolert forekomst), MeBo/SvOs. På Østlandet N til Bu: Sigdal, MeBo/SvOs og Ak: Hurdal, SøBo/SvOs.

Kommentarer

Amfiatlantisk totalutbredelse. Funnet i Norge, Sverige og Island i Europa. Vidt utbredd langs østkysten i Nord-Amerika nord til Labrador. Arten er bare funnet én gang med sporofytter i Europa, Norge, AA. Den har oppsplittet utbredelse i Norge, og mangler i store områder med tilsynelatende egnet myrhabitat og klima (Flatberg & Moen 1972). Det er påfallende at den ytterst sjelden synes å produsere sporehus i Skandinavia i nåtid. Forekomst av hannplanter med antheridier er sporadisk funnet, mens hunnplanter med perichaetier ikke er påvist. Den har i dag derfor trolig for det meste bare vegetativ spredningsevne. Dette kan forklare dagens oppsplittede utbredelse. Arten kan ha etablert og spredd seg i Norge i etteristiden under et klima som var mer gunstig for seksuell formering og sporehusproduksjon enn i dag. Den kan også ha vært vanligere enn i dag, slik at dagens forekomster er av reliktnatur. Dette kan avspeile artens klare voksestedspreferanse for intermediær myr, en myrtype som mange steder i Skandinavia synes å være i tilbakegang (Gunnarsson 2004, 2006). Molekylærgenetiske undersøkelser utført på svensk og midtnorsk materiale av arten (Stenøien et al. 2011a), indikerer at arten har etablert seg i Skandinavia etter siste istid gjennom to separate hendelser, kanskje fra et refugieområde sør for isen i Europa, og/eller gjennom langdistansespredning av sporer fra Nord-Amerika (muligens for ca. 8 500 år siden).

Forvekslingsarter

Her inngår også blanktorvmose S. subnitens subsp. subnitens (sus) og vortetorvmose S. papillosum (pa).

Frynsetorvmose S. fimbriatum: Lik glasstorvmose gjennom grønne hoder med langspisse yttergreiner og tydelig, konisk toppknopp, men innergreiner utydelig flattrykte. Ulik gjennom mangel på rosa/ rødt og forekomst av bredt spatelformede stengelblad med bredt avrundet og frynset spiss, samt mer tilspissede greinblad uten tydelige tenner. Monoik, vanlig med sporehus.

Fløyelstorvmose S. molle: Kan ligne i farge, voksesett og noen grad gjennom lik utforming av stengel- og greinblad, og forekomst av tannete bladspisser. Ulik gjennom flatere hoder med tydelig buttere greiner og toppknopp utydelig til skjult.

Blanktorvmose S. subnitens subsp. subnitens: Kan ligne i farge og voksesett. Ulik gjennom hoder med utydelig toppknopp og mindre tilspissede greiner, tydelig rødbrun stengel, smalt avkuttede greinblad uten tydelige tenner, og smalt trekantet– tungeformede stengelblad, ikke spatelformede.

Rødtorvmose S. rubellum: Kan ligne i farge og voksesett. Ulik gjennom tydeligere rødfarget stengel, hoder med utydelig toppknopp, smalt avkuttede greinblad uten tydelige tenner, og stengelblad bredt trekantet–tungeformede, ikke spatelformede.

Dvergtorvmose S. tenellum (underslekt Cuspidata): Overfladisk lik i felt med lysgrønne matter/puter med hoder med synlig toppknopp. Ulik gjennom trinne (ikke flate) innergreiner, og stengelblad mindre, mer tungeformede og markert utstående fra stengel, ikke oppoverrettede. Vanlig med sporehus.