Med sitt uvanlig høye antall greiner i knippene har skudd av huldretorvmose et duskaktig utseende. Arten er sjelden og mystisk som huldra og dukker opp når en minst venter det!

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd middelstore, i små matter og lave puter med løst sammenstilte skudd. Hoder varierende grønne, brungrønne til nokså brune, noen ganger med svakt rosa til rødbrunt innslag, markert hvelvede, utydelig 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner tettstilte, butte, med gradvis overgang fra inner- til yttergreiner, med noe utsperrede blad, særlig tydelig på tørre hoder. Greinknipper med 3–6 utstående greiner og oftest 3–6, ofte noe sammenfiltede, stengeltilsittende til noe sprikende hengegreiner. Utstående greiner nokså rette. Greinstengel brun/ brunsvart. Greinblad ikke-rekkestilte, egg–lansettformede og smalt innrullet tilspissede, noe sprikende i øvre del, tydeligst på tørt materiale. Stengel mørkt rødbrun til brunsvart. Stengelblad små, kort trekantet–tungeformede, skrått nedoverrettede til stengeltilsittende; bladspiss bredt tilspisset/avkuttet, ± småfrynset. N = 19. Polyoik. Sporehus uvanlige, forholdsvis små. Mørkt rødbrune antheridiale greinspisser i ytre deler av hodet om høsten. Sporemasse gulbrun.

Morfologisk variasjon

Varierer lite i skuddstørrelse og bladform. Hodene er oftest spraglet i brunt og grønt, men er noen ganger rent grønne på skyggefulle voksesteder, og ofte med rosa til rødbrunt innslag i hodegreinene på mer soleksponerte voksesteder.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; myrskog. Oftest dominans av gran, med eller uten innslag av furu og bjørk i tresjiktet. Men også funnet i ren myrbjørkeskog, bl.a. på det eneste kjente voksestedet i Fi. Med sikkerhet ikke funnet i ombrogen myrskog.

Utbredelse

Gruppe: Moderat østlig. Fastlandet: (BoNe)→SøBo→NoBo; (StOs)→KlOs→SvOs, OsKo, SvKo. Spredd på Østlandet fra Øs til He, Bu og Op. Sjelden i Trøndelag, når vestkysten i ST: Åfjord, SøBo/StOs. Én kjent forekomst i Fi: Pasvik, NoBo/ SvKo.

Kommentarer

De sterkt hvelvede hodene, greinknipper med inntil 7–8(–12) greiner i hvert knippe, den mørke stengelen og de små stengelbladene gjør arten lettkjennelig. Klassifisert som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter (Hassel et al. 2010), med fragmentert og spredd utbredelse og tilbakegang gjennom drenering av myrskog. Første innsamling i Norge gjort av Baard Kaalaas i NT: Snåsa i 1909. Vokser fremdeles på samme lokalitet. Se Flatberg et al. (2010). Arten har trolig kommet til Norge østfra etter siste istid (Kyrkjeeide et al. 2012).

Forvekslingsarter

Klubbetorvmose S. angustifolium (underslekt Cuspidata): Kan overfladisk ligne huldretorvmose gjennom sine markert hvelvede hoder, ofte samme hodefarge og små, trekantet–tungeformede stengelblad. Men ulik gjennom bare 2 utstående og 2–3 hengegreiner, og lys stengel. Vokser ofte sammen i myrskog.

Stivtorvmose S. compactum (underslekt Rigida): Lik gjennom hodefarge, den mørke stengelen og de små trekantet–tungeformede stengelbladene. Ulik gjennom flatere hoder, greinknipper med oftest 4–5 greiner, og greinblad mer eggformede og hetteformet i spissen.