Med kraftig sprikende greinblader og langspisse hodegreiner danner spriketorvmosen iøynefallende matter og lave puter i næringsrike myrkanter og myrskog over hele fastlands-Norge. Dette er en av de vakreste og lettest gjenkjennelige torvmosene.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd med to sporehus til høyre, hodet fjernet på skuddet til venstre. Lysbrun stengel.

Skudd middelstore til store, danner matter og lave puter av varierende størrelse. Hoder rent grønne til svakt brunaktige på fastlandet, oftest gulbrune på Svalbard, noe hvelvede og oftest tydelig 5-delte. Toppknopp synlig. Hodegreiner nokså rette; yttergreiner langspisse. Greinknipper av oftest 2(–3) utstående greiner og 2–3, tynne og bleke, stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner oftest noe bueformede og smalt tilspissede. Greinblad ikke-rekkestilte, eggformede i nedre del og smalt innrullet tilspissede i øvre del og tydelig utsperrede (squarrøse). Stengel lys eller oftere med varierende innslag av brunt. Stengelblad langstrakt tungeformede til tungeformet– rektangulære, slappe og varierende orienterte i forhold til stengel, kortere enn greinbladene; bladspiss bredt avrundet og småtannet i spissen. N = 19. Monoik. Sporehus forholdsvis vanlige, ofte på lange pseudopodier. Sporemasse gulbrun.

Stengelblad til venstre og høyre, greinblad i midten.

Morfologisk variasjon

Greinknippe fra Svalbardplante med to utstående og to hengereiner.

Skudd og hoder på skyggefulle voksesteder i skog helt grønne, stengel dominerende lys med eller uten noe gulbrunt islett. Hoder på mer soleksponerte steder med gulbrunt innslag, med stengel mer markert brun. På Svalbard hoder ofte dominerende gulbrune, stengel brun og greinblad mindre tydelig squarrøse enn på fastlandet.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; åpen myrkant, myrskog. Jordvannsindikator, mangler på nedbørmyr. Intermediær svak grunnkilde. Intermediær kildemyr. FaS: Fuktig høystaude/storbregneskog. Intermediær frostmark. Svalbard: FaS: Intermediær frostmark. Kalkrik fukt-mosetundra.

Utbredelse

Gruppe: Vid ubikvist. Fastlandet: BoNe,SøBo→NoBo, LaAlp →(MeAl), ArKrTu→Sø-ArTu; StOs→SvOs, OsKo, SvKo. Spredd til vanlig gjennom mesteparten av fastlandet, og når SøAr- Tu/OsKo i Fi Båtsfjord. Svalbard: MeArTu→No- ArTu→(ArPoØr); SvOs, OsKo, SvKo. Bjørnøya. Spitsbergen: Vanlig omkring Isfjorden, Van Mijenfjorden og Grønfjorden, ellers spredd. Sjelden på Nordaustlandet, Edgeøya og Kong Karls Land. Rapportert fra Barentsøya. Verdens nordligste kjente lokalitet Nordaustlandet: Nordkapp, Chermsideøya ca. 80o32.5’N. Jan Mayen.

Kommentarer

En av våre største, mest iøynefallende og lettkjennelige torvmoser. Trolig den mest nærings- og nitrogenfavoriserte Sphagnum-arten i Europa, og tåler også i noen grad saltpåvirkning gjennom forekomst i brakkvannsområder (Kooijman & Bakker 1995, Paulissen 2004, Sundberg et al. 2006). Sammen med grantorvmose S. girgensohnii den norske arten med den videste geografiske utbredelsen, fra BoNe på fastlandet til ArPoØr på Svalbard.

Skudd med sporehus på lange pseudopodier. Lokket på sporehusene mangler, og sporespredningen har allerede skjedd.

Forvekslingsarter

Beitetorvmose S. teres: Skudd/hoder normalt spedere og mer brunfargede enn hos spriketorvmose. Toppknopp tydeligere og mer konisk. Stengel mørkere. Utstående greiner mer rett utstående, med blad normalt ikke eller lite sprikende. Skudd/hoder på skyggefulle voksesteder grønnere, med greinblad mer tydelig sprikende; ofte vanskelig å artsbestemme uten mikroskopisk undersøkelse av cellekarakterer i bladene.

Heitorvmose S. strictum (underslekt Rigida): Snarlik gjennom sine grønne hoder og tydelig sprikende greinblad. Ulik gjennom utydelig til skjult toppknopp, butte og ikke langspisse hodegreiner, små, trekantet–tungeformede stengelblad, og bredt avkuttede, tannete greinbladspisser (tydeligst i hodet).

Underslekt Sphagnum : Fuktigvoksende skyggeskudd hos f.eks. vortetorvmose S. papillosum med grønne hoder og noe sprikende greinblad overfladisk like med samme lysbrune stengelfarge og stengelbladform. Ulike gjennom bredt eggformede og sterkt konkave greinblad med butt, hetteformet spiss med tenner på ryggen.