En ensartet gulbrun torvmose med tydelig krøkte hodegreiner med  markert sidebøyde blad. Den mest kalkkrevende av våre torvmoser.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små (til mellomstore), i små matter. Hoder varierende gulbrune, brunoransje til brungrønne, noe til tydelig hvelvede, utydelig 5-delte. Toppknopp utydelig til oftest skjult av innoverkrøkte, spisse innergreiner. Mellom- og yttergreiner oftest tydelig sidekrøkte, med løst taklagte og markert sidebøyde blad. Greinknipper med oftest 2 utstående og 2–4 spedere, jevnlange hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Utstående greiner nedoverbuede i øvre del og sidekrøkte. Greinblad ikke-rekkestilte, løst taklagte, tydelig utsperrede og sidebøyde, smalt eggformede, tydelig konkave og innrullet tilspissede; spiss utydelig tannet. Stengel i øvre del gulgrønn til lyst gulbrun, i nedre del lysbrun (til lyst rødbrun), aldri brunsvart. Stengelblad små, trekantet–tungeformede, flate til svakt konkave, skrått nedoverrettede; bladspiss butt avrundet. N = 19. Dioik. Sporehus sjelden. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Skyggevoksende skudd ofte med hoder og stengel grønne med eller uten innslag av svakt gulbrunt. Den smale voksestedsamplituden i forhold til «tørr–fuktig»-gradienten, gjør at skudd/hoder varierer forholdsvis lite i størrelse.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; myrflate, åpen myrkant, (myrskog). Jordvannsindikator, mangler på nedbørmyr. Intermediær kildemyr. FaS: Kalkrikt fuktberg.

Utbredelse

Gruppe: Svakt sørlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo; StOs→SvOs, OsKo, SvKo. Sjelden, spredd til vanlig fra Øs og AA/VA til Fi. Kjent N-grense Fi: Gamvik, NoBo/SvOs. Uvanlig i områder med basefattig berggrunn.

Kommentarer

Den mest basekrevende og -tolerante blant norske torvmoser. Til tross for morfologisk likhet ikke nærbeslektet med kroktorvmose Sphagnum ubsecundum. Molekylærgenetiske resultater viser likevel at de to artene en sjelden gang kan hybridisere med hverandre og danne homoploide, morfologisk intermediære planter (Shaw et al. 2012a). Nyere genetiske undersøkelser (Jon Shaw, pers. medd.2015) tyder på at vritorvmose har oppstått som en homoploid krysning (N =19) mellom en Subsecunda-art og en Cuspidata-art.

Forvekslingsarter

Kroktorvmose S. subsecundum: Vanligvis noe mer spedbygd enn vritorvmose. Innergreiner i hodet buttere og tettere nøsteaktig sammenstilte. Hodefarge med mer markert oransje innslag. Stengel mørkere, svartbrun i nedre deler. Greinblad mindre markert sidebøyde, mer bredt eggformede og ikke tydelig innrullet avsmalnende mot spissen.

Flotorvmose S. inundatum: Ofte nokså lik skuddbygning. Hodegreiner mer rette. Stengel mørkere farget.

Fagertorvmose S. pulchrum (underslekt Cuspidata): Skudd i fastmatter med hoder med sidekrøkte greiner og sidebøyde blad kan ligne og har nokså lik stengelfarge. Men hoder med oftest tydelig toppknopp, stengel med mer utstående stengelblad og greinblad rekkestilte.

Lapptorvmose S. subfulvum subsp. subfulvum (underslekt Acutifolia): Ofte nokså lik hodeog skuddfarge. Stengel mørkbrun. Hodegreiner og greinblad rette. Stengelblad trekantet–tungeformede og oppoverrettede.