Fra Labrador i Kanada, sent i sesongen med karakteristisk brunsvart farge.

En særegent utseende pusling med brunsvarte skudd som vokser i næringsfattige myrmatter. Den er en kystart funnet på begge sider av Atlanterhavet og forekomster på vestkysten av Norge er fullt mulig.

Beskrivelse, kjennetegn

Greinblad og stengelblad

Skudd

Skudd små, granne og kortvokste, i små matteflekker. Hoder små og lite differensierte, oftest purpurbrune til brunsvarte, består av en tydelig konisk hvelvet indre del (toppknopp) med tett taklagte stengelblad, uten eller med 1–2 korte, tynne greinanlegg i underkant. Greinknipper med 1 til 2 utstående greiner, og en spedere eller manglende hengegrein, eller uten greinknipper med spredtstilte enkelttgreiner. Utstående greiner ± rette til nedoverkrummede, sylindriske. Greinblad ikke-rekkestilte, løst taklagte til spredtstilte, tilnærmet rette, bredt eggformede, markert konkave; spiss avrundet. Stengel grønn i øvre del, oftest gulbrun til brunsvart i nedre del. Stengelblad bredt elliptiske til elliptisk–eggformede, sterkt konkave og greinbladlike, men markert større, skrått oppoverrettede; bladspiss avrundet. N = 19. Dioik. Sporehus små, med relativt stort lokk, mangler aktiv sporespredning. Sporemasse lysbrun (nordamerikansk materiale).

Morfologisk variasjon

Skudd på geogen flatmyr opprette, purpurbrune til brunsvarte, med enkeltgreiner og greinknipper. Skudd i skrånende fukthei liggende, mer rødbrune og ofte lite greinete.

Voksested

VåS: Geogen; myrkant: kalkfattig; mykmatte→ flytematte. FaS: Kalkfattig fukthei.

Utbredelse

Ikke funnet i Norge. Hovedutbredelse østlige Nord-Amerika, Sentral-Amerika, nordlige deler av Sør-Amerika. Sørspissen av Grønland (Lange 1976). I Europa bare funnet i nordvestlige deler av Frankrike og Spania.

Kommentarer

se: var. seoides, Spania.

Arten bør habitat- og klimamessig sett kunne forekomme langs vest- og sørvestkysten i StOs og KlOs i Norge. Det europeiske materialet fra Spania og Frankrike avviker morfologisk fra det nordamerikanske gjennom mer liggende voksesett og kraftigere skudd og færre greiner, og har blitt utskilt som en egen varietet, Sphagnum pylaesii var. sedoides (Brid.) Lindb. De to populasjonene avviker også noe fra hverandre molekylærgenetisk (Shaw et al. 2004), men taksonomisk status er uavklart.

Arten fra voksested på Newfoundland i Kanada sammen med fagertorvmose Sphagnum pulchrum (pu). Den grønne fargen på dette bildet skyldes nylig rask årsvekst. Svært tydelig toppknopp i midten av hodet.

Forvekslingsarter

Horntorvmose S. auriculatum: Tilnærmet ugreinede skudd av arten kan ligne granntorvmose, men er kraftigere. Som regel finner en skudd med noen greiner eller greinknipper, og da er greinbladene ± jevnlange med stengelbladene. Toppknopp mindre tydelig.

Skjetorvmose S. platyphyllum: Skudd med få greinknipper og manglende hengegrein kan ligne, men greinblad tilnærmet like store som stengelbladene, ikke markert mindre.