Fem norske arter er inkludert, og to som ikke er funnet i Norge, nemlig granntorvmose Sphagnum pylaesii og perletorvmose S. orientale. Den første er i Europa funnet i Frankrike og Spania, mens den andre har en sirkum-arktisk utbredelse men er ikke funnet i Europa.

Kjennetegn

  • skudd små til mellomstore
  • hodefarge brunsvart, rødoransje, guloransje, gulbrun til mørkgrønn, sj. matt grønn
  • stengel oftest varierende brun, i det minste lysbrun i nedre deler, sjelden lyst rødbrun
  • stengelblad små, trekantet–eggformede, ± nedoverrettede langs stengelen, til forholdsvis store, bredt elliptiske, elliptisk– eggformede til elliptisk–tungeformede og ± utstående til noe skrått oppoverrettede
  • greinblad ikke-rekkestilte, egg–lansettformede, eggformede til elliptiske, noe sidebøyde eller rette, tydelig konkave
  • stengelbladene er tydelig mindre enn greinbladene (f.eks. kroktorvmose Sphagnum subsecundum), tilnærmet jevnlange (skjetorvmose S. platyphyllum) til tydelig større (granntorvmose S. pylaesii). Eneste underslekt med vanlig forekomst av klart oransje hodefarge. Arter med rødfargede hoder mangler.

Kjønnet status, cytologi

Alle artene er dioike med adskilte hann- og hunnplanter. Om høsten kan skuddhoder hos de to kjønnene se nokså forskjellige ut. Kroktorvmose Sphagnum subsecundum, vritorvmose S. contortum, skjetorvmose S. platyphyllum, granntorvmose S. pylaesii og horntorvmose S. auriculatum er haploide (N = 19). Flotorvmose S. inundatum er allodiploid (N = 38) med hybridopprinnelse.

Sporefarge

De norske artene har alle lysbrune sporer som er lik den fargen en finner hos de brunsporede artene i underslekt Cuspidata.

Utbredelse

Omfatter bare fastlandsarter, og er ikke funnet på Svalbard. Ikke funnet i sørarktiske områder i Finnmark med unntak av skjetorvmose Sphagnum platyphyllum. Inngår ellers totalt sett i alle soner under skoggrensen med utløpere i LaAl, og i alle seksjoner.

Voksested

Oppsummert: VåS: (Ombrogen; åpen myrkant; mykmatte→- flytematte; StOs Vestlandet). Geogen; myrflate→åpen myrkant→( myrskog); (tue)→fastmatte→mykmatte→(flytematte); (kalkfattig)→intermediær→moderat kalkrik. Intermediær kildemyr. FaS: Intermediær kystfukthei. Intermediært og kalkfattig fuktberg. Kalkrikt fuktberg. FeS: Eufotisk dybunn. ?Høljegjølbunn.

Artene i underslekta er primært myrarter, som nesten uten unntak er knyttet til intermediær og moderat kalkrik geogen myr. Bare horntorvmose Sphagnum auriculatum opptrer nå og da på Vestlandet (StOs) i kalkfattige og trolig ombrogene mykmatter/flytematter. Artene forekommer videre i fuktutforminger av kysthei og berg, men bare mer unntaksvis på fastmarkskogsmark. I forhold til «tørr–fuktig»–gradienten ligger hovedtyngden av forekomster i fast- og mykmatter, og det er ingen utpregede tuearter.

Mofologisk variasjon

Alle artene viser stor og noen ganger forvirrende fenoplastisk variasjon i forhold til «tørr–fuktig» -gradienten, noe som ofte vanskeliggjør sikker bestemmelse. Særlig flotorvmose Sphagnum inundatum og horntorvmose S. auriculatum er variable, med skudd, hoder, greiner og blad som kan se nokså forskjellig ut i fastmatter og mykmatter/flytematter, og som også er tilsvarende koblet opp mot stor variasjon i bladenes celle- og poreforhold. Granntorvmose S. pylaesii har på europeisk materiale ofte skudd uten greiner/greinknipper og kan overfladisk ligne på stormakkmose Scorpidium scorpioides. Alle de norske artene er funnet med såkalte krispate skudd (Flatberg 1985a).

Taksonomi, nomenklatur

Horntorvmose Sphagnum auriculatum Schimp. – flotorvmose S. inundatum Russow: I europeisk moselitteratur har horntorvmose S. auriculatum og flotorvmose S. inundatum ikke alltid blitt skilt som to gode arter. Dels har begge vært behandlet som varieteter under kroktorvmose S. subsecundum (f.eks. Nyholm 1969), dels har flotorvmose S. inundatum blitt utskilt som en varietet under horntorvmose S. auriculatum (Hill 1975, 2004) eller som underart under kroktorvmose S. subsecundum (Daniels & Eddy 1990). Molekylærgenetiske studier (Ricca & Shaw 2010) viser at en i Europa har to adskilte arter, en haploid (N = 19) og en allodiploid art (N = 38) som er oppstått gjennom hybridisering mellom kroktorvmose S. subsecundum (som mor) og den haploide arten. Det er foreløpig knyttet usikkerhet til hva de to artene formelt skal hete. Her er S. auriculatum brukt som artsnavn på den haploide arten og S. inundatum på den allodiploide arten, men nærmere studier kan endre dette. De to norske artene har også vært forvekslet med den nordamerikanske arten S. lescurii Sull. Som vist av Shaw et al. (2012b) omfatter dette materialet to adskilte arter, S. lescurii Sull. som er haploid (N = 19) og S. missouricum Warnst. & Card. som er en allodiploid art (N = 38) der S. subsecundum (som far) og S. lescurii er foreldrearter. Sphagnum auriculatum og S. inundatum er ikke funnet i Nord-Amerika. En ser ofte navnet S. denticulatum Brid. brukt som navn på S. auriculatum i Europa, eller som et samlenavn for S. auriculatum og S. inundatum når disse to ikke blir oppfattet som egne arter. Forekomster av flotorvmose og horntorvmose er dokumentert genetisk fra Norge.