En skikkelig bjørn av en torvmose! Kraftige, mørkebrune skudd danner vide matter som er vanlig å se når en kommer litt opp i høyden.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd middelstore til store, oftest i vide matter med lite innblanding av andre torvmoser. Hoder oftest lys- til mørkbrune, flate, varierende tydelig 5-delte. Toppknopp synlig til tydelig. Hodegreiner tykke, rette, til inner- og mellomgreiner noe sidekrøkte, yttergreiner butte til noe tilspissede, ± prismeaktig av utseende. Greinknipper med 2(–3) utstående og (1–)2(–3) spedere, oftest kortere, noe sprikende hengegreiner. Utstående greiner buede til nesten rett utstående, forholdsvis jevntykke, jevnt avsmalnende. Greinstengel brunaktig. Greinblad tydelig rekkestilte, rette, smalt til bredt lansettformede. Stengel mørkt brun til brunsvart. Stengelblad for det meste nedoverrettede langs stengel (noe variabel i orientering), bredt spatelformet–rektangulære til kort rektangulære; spiss bredt avkuttet, markert grovfrynset. N = 19. Polyoik, med både tokjønnede planter (oftest) og enkjønnede, hannlige og hunnlige planter. Sporehus svært vanlige, karakteristisk oransjebrun av farge. Sporemasse guloransje.

Morfologisk variasjon

På skyggefulle voksesteder er hodene ofte mørkt matt-grønne uten brunt

Skudd under skyggeforhold, f.eks. langs skogsbekker og på nordvendte, fuktige bergvegger, ofte med hoder mørkt mattgrønne uten brunt, med mindre tydelig rekkestilte greinblad, og med stengler bare lysbrune i nedre del. Tilsvarende skudd også i gjenvoksende grøfter, torvtak og flytematter på myr. På Svalbard skudd småvokste i tette matter, stengelblad små, oftest kort rektangulære, greinblad med utydelig rekkestilling, men hoder med synlig toppknopp. Hannskudd avviker betydelig i utseende fra dioike skudd/hunnskudd gjennom mindre og mørker fargede hoder med noe sidekrøkte greiner; om høsten med nøsteaktig hvelvede hoder med korte, mørkbrune, rette antheridiale greiner.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate. Geogen; myrflate, (åpen myrkant, myrskog). Mangler trolig på nedbørmyr mange steder på Østlandet. Intermediær svak grunnkilde og kildemyr. FaS: Kalkfattig frostmark (MeAl fastlandet). Intermediært og kalkfattig fuktberg. Svalbard: VåS: Intermediær permafrost-våtmark.

Utbredelse

Gruppe: Svakt nordlig/nordøstlig. Fastlandet: (BoNe), SøBo→NoBo, LaAl→(MeAl), ArKrTu→SøArTu; (StOs)→KlOs→SvOs, OsKo, SvKo. Sjelden sørlige Østlandet sør til Øf og Vf . Fraværende eller sjelden i BoNe og SøBo i StOs og KlOs på Sørlandet og Sørvestlandet, men med spredde forekomster fra Ho til No i StOs. Svalbard: Bjørnøya, MeArTu; SvOs. Spitsbergen, Van Mijenfjorden, Stormyra, MeArTu; OsKo.

Kommentarer

En av våre mest lettkjennelige torvmoser. Sammen med frynsetorvmose Sphagnum fimbriatum, blanktorvmmose S. subnitens subsp. subnitens, litorvmose S. rubiginosum og lyngtorvmose S. quinquefarium den av Norges torvmoser som oftest danner sporehus. Inntar sammen med taigatorvmose S. lenense (som ikke er funnet i Norge) en isolert morfologisk stilling i underslekta, særlig gjennom den brunsvarte stengelen, og de ± spatelformede til rektangulære stengelbladene med frynset spiss. Men S. lenense er trolig en allodiploid art med S. lindbergii og en art i underslekt Subsecunda som foreldrearter (A.J. Shaw pers. komm. 2015). Rene hannskudd er forvirrende ulik tokjønnede skudd og rene hunnskudd.

Forvekslingsarter

Sammen med hannskudd av flarktorvmose Sphagnum jensenii je

Taigatorvmose S. lenense: En spedere utgave av bjørnetorvmose med tettere voksesett, mindre hoder, synlig, men ofte utydelig toppknopp, kortere, mer stivt utstående greiner. Stengelblad mindre, revneaktig oppfrynset bare i spissens midtparti. Tørrere voksestedspreferanse enn bjørnetorvmose, danner både matter og puter/tuer. Ikke funnet i Norge, se kommentarer ovenfor.

Fagertorvmose S. pulchrum: Hoder nokså like med tydelig toppknopp og yttergreiner med rekkestilte greinblad, samt ofte lyst rødbrun stengel. Stengelbladene trekantede og ender tilspissede.

Flarktorvmose S. jensenii: Ofte like store skudd med dominerende brune hoder, men toppknopp lite synlig til skjult. Ytre hodegreiner og utstående greiner med blad uten tydelig rekkestilling. Stengel dominerende lys, stengelblad trekantet–tungeformede, buttspisse, uten frynsing.