En storvokst art som ofte vokser på flate, fuktige myrområder som på myrfagspråket kalles flarker. Den har oppstått som en krysning mellom pisktorvmose og svelttorvmose og finnes spredt mange steder.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd variabel i størrelse, oftest mellomstore til store, i små til vide matter. Hoder matt gulbrune til lys- eller mørkbrune, noe hvelvede til nesten flate, oftest tydelig 5-delte. Toppknopp varierende synlig til skjult av lengre, innover- og noe sidekrøkte innergreiner. Mellomgreiner nokså rette og butte. Yttergreiner ofte lange, rette til svakt sidebøyde og gradvis tilspissede. Greinknipper med 2 utstående og varierende 1–2 hengegreiner, oftest noe sprikende fra stengelen. Greinstengel brunrød i nedre del. Utstående greiner nokså rette til noe buet nedbøyde i øvre del. Greinblad utydelig til noe rekkestilte, tilnærmet rette, smalt egg–lansettformede, mot grunnen av greinen ikke markert kortere enn på midten. Stengel lys, ofte med lysrøde partier om høsten. Stengelblad varierende utstående til skrått nedoverrettede, bredt trekantet– tungeformede, noe lengre enn brede; bladpiss bredt til butt tilspisset. N = 38. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Hunnskudd til venstre, hannskudd med antheridiale greiner i hodet til høyre.

Sammen med fagertorvmose Sphagnum pulchrum (pu).

Skudd/hoder og greiner kraftigere og blad større ved økt fuktighet. Hannplanter om høsten med tettere, mer hvelvede, nøsteaktige hoder med korte, mørkbrune antheridiale greiner.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; myrflate, åpen myrkant. Jordvannsindikator, med sikkerhet ikke funnet på nedbørmyr. Intermediær svak grunnkilde og intermediær kildemyr i MeBo→NoBo, LaAl og ArKrTu→SøArTu.

Utbredelse

Gruppe: Svakt nordlig/nordøstlig. Fastlandet: (BoNe), (SøBo)→MeBo→NoBo, LaAl, ArKrTu→SøArTu; (StOs)→KlOs→SvOs, OsKo, SvKo. Ikke funnet langs kysten i BoNe og SøBo i StOs fra Ro til ST. Når kysten i NT: Vikna, SøBo/ StOs og No: Vågan, MeBo/StOs. Østlandet S til Øf: Fredrikstad og Vf: Tjøme, BoNe/SvOs. Sørlandet AA:Vegårshei, MeBo?/KlO. Nord til Fi: Nordkapp, NoBo/SvOs, Berlevåg, ArKrTu/OsKo, Vardø, Båtsfjord, SøArTu/OsKo. Utbredelse noe usikker på grunn av tidligere forveksling med pisktorvmose S. annulatum (Flatberg 1988a).

Kommentarer

Allodiploid art med svelttorvmose Sphagnum balticum og pisktorvmose S. annulatum som foreldrearter (Såstad et al. 1999). I tidligere moselitteratur ofte feilaktig inkludert under og ikke skilt fra pisktorvmose S. annulatum (Flatberg 1988a). Sammen med bjørnetorvmose S. lindbergii og skartorvmose S. riparium den mest storvokste av de norske artene i underslekta.

Forvekslingsarter

Lurvtorvmose S. majus subsp. majus: Hoder mer tydelig hvelvede og mindre tydelig 5-delte enn hos flarktorvmose med mer sidekrøkte kort- og mellomgreiner. Utstående greiner ofte noe sigdformet krummede i spissen, greinblad mer tydelig sidebøyde.

Pisktorvmose S. annulatum: Hoder mindre, mer glinsende oransjebrune, med mindre innoverkrøkte innergreiner og synlig toppknopp, mer tydelig 5-delte med mer tydelig nedoverkrummede yttergreiner. Greinblad ikke-rekkestilte, mer tydelig konkave og eggformede, markert kortere mot festepunktet enn midt på greinen. Stengelblad mer langstrakte, tydelig lengre enn brede.

Svelttorvmose S. balticum: Planter/hoder spedere. Hoder med kortere og buttere langgreiner. Utstående greiner med mer tydelig rekkestilte blad. Stengelblad kortere og mer konkave. Oftere med bare én hengegrein. Sporemasse gul.

Bjørnetorvmose S. lindbergii: Snarlik flarktorvmose i mykmatter med grovvokste skudd med brune hoder. Hoder med godt synlig toppknopp, utstående greinene med mer tydelig rekkestilte blad, stengel brunsvart og stengelblad spatelformet– rektangulære med bredt frynset spiss.