Denne brune torvmosen er vanlig å finne i kalkfattig myr. Arten er forholdsvis spedvokst, og har fått navnet fordi den «står og svelter i myra». Den er en av foreldreartene til flarktorvmose.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små til mellomstore, i flate matter og lave puter av varierende størrelse. Hoder oftest dominerende gulbrune til brune, svakt hvelvede til flate, ± tydelig 5-delte. Toppknopp oftest skjult av innergreinene. Hodegreiner varierende sidekrøkte og butte. Innergreiner markert innoverkrøkte; på tørre hoder med bladspisser 45–90° tilbakebøyde. Greinknipper med oftest 2 utstående og 1(–2) tynnere, blekere og stengeltilliggende til noe sprikende hengegreiner, noe kortere eller jevnlange med utstående greiner. Utstående greiner noe krummet nedoverbøyde i ytre del. Greinstengel brunrød i nedre del. Greinblad varierende tydelig rekkestilte, tilnærmet rette til noe sidebøyde, egg–lansettformede. Stengel gulgrønn, men særlig om høsten ofte med tydelig lysrøde partier. Stengelblad bredt trekantet– tungeformede, tydelig konkave, ± rett utstående til skrått nedoverrettede langs stengelen; bladspiss butt avrundet, men kan virke tilspisset på grunn av innoverbøyde bladkanter i øvre del av bladet. N = 19. Dioik. Sporehus forholdsvis vanlige. Sporemasse gul.

Morfologisk variasjon

På nedbørmyr og kalkfattig, geogen flatmyr normalt med en hengegrein noe sprikende fra stengelen og stengelblad ± rett utstående. På moderat kalkfattig, geogen helningsmyr med oftest 2(–3) stengeltilliggende hengegreiner, og med stengelblad mindre konkave og mer nedoverettede. Det samme gjelder Svalbard-materiale. Skudd i mykmatter/flytematter med mer tilspissede stengelblad enn i fastmatter. Hannplanter om høsten med mer hvelvede hoder og korte, rette antheridiale greiner.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate, (åpen myrkant). Geogen; myrflate, åpen myrkant, (myrskog). FaS: (Kalkfattig kystfukthei). (?Kalkfattig frostmark, MeAl). (Kalkfattig og intermediært fuktberg). Svalbard: VåS: Intermediær permafrost-våtmark. FaS: Kalkfattig fukt-mosetundra.

Utbredelse

Gruppe: Svakt nordlig/nordøstlig. Fastlandet: (BoNe), SøBo→NoBo, LaAl→(?MeAl), ArKrTu→SøArTu; (StOs)→KlOs→SvOs, OsKo, SvKo. Spredd til vanlig fra Øf til Fi gjennom mesteparten av landet, men fraværende til sjelden i BoNe→SøBo/StOs langs kysten fra AA/VA til SF. Svalbard: Spitsbergen: MeArTu→(NoArTu); (OsKo), SvKo. Van Mijenfjorden, Isfjorden: Colesbukta, Longyeardalen, Adventdalen. Magdalenefjorden, kjent N-grense.

Kommentarer

Sammen med rødtorvmose Sphagnum rubellum (re), vortetorvmose S. papillosum (pa) og dvergtorvmose S. tenellum (te)

Foreldreart sammen med pisktorvmose Sphagnum annulatum i dannelsen av flarktorvmose S. jensenii (Såstad et al.1999), og sammen med dvergtorvmose S. tenellum i dannelsen av trøndertorvmose S. troendelagicum (Såstad et al. 2001). En av Norges aller vanligste torvmoser på nedbørmyr og kalkfattig jordvannsmyr. De taksonomiske relasjonene mellom morfologiske varianter i ulike habitater er uavklarte.

Forvekslingsarter

Flarktorvmose S. jensenii: Skudd og hoder større enn hos svelttorvmose. Toppknopp oftere noe synlig. Yttergreiner lengre og mer langspisse. Greinblad mindre tydelig rekkestilte og større. Fraværende fra nedbørmyr.

Pisktorvmose S. annulatum: Hoder mer glinsende oransjebrune. Toppknopp synlig. Innergreiner mindre innoverkrøkte. Yttergreiner mer langspisse og mer tydelig nedoverkrummede. Greinblad mer konkave og ikke rekkestilte. Stengelblad mer avlange. Fraværende fra nedbørmyr og kalkfattig jordvannsmyr.

Trøndertorvmose S. troendelagicum: Hoder større, mer variert farget i brunt, gulbrunt og grønt. Toppknopp synlig. Innergreiner nokså rette og ikke tydelig innover- eller sidekrøkte. Utstående greiner ofte langt og smalt tilspissede med grissenstilte, bleke blad. Greinblad ikke-rekkestilte. Stengelblad større. Greinblad mer eggformede. Mangler på nedbørmyr.

Butt-torvmose S. obtusum: Hoder større og tydeligere hvelvet, men med nokså likt arrangerte greiner og skjult toppknopp. Stengelblad like i form og orientering, men mindre konkave og uten innbøyde kanter mot spissen. Fraværende fra nedbørmyr og kalkfattig myr. Eneste Cuspidata-art svelttorvmose kan forveksles med på Svalbard.

Klubbetorvmose S. angustifolium: Hoder tydeligere hvelvet med utydelig 5-deling. Hodegreiner rette. Innergreiner ikke tydelig innoverkrøkte. Stengelblad flatere, mindre og nedoverrettet stengeltilliggende, ikke utstående eller skrått nedoverrettede. Hengegreiner tydelig lengre enn utstående greiner. Fortrinnsvis tueart, men nå og da i fast- og mykmatter.

Flattorvmose S. isoviitae: Hoder nokså like i form og farge. Indre del av hodet tydeligere avgrenset fra ytre del. Toppknopp oftest synlig. Stengelblad mer tilspissede, flatere og mer skrått nedoverrettede. Mangler på nedbørmyr og geogen myrflate.

Vrangtorvmose S. brevifolium: Hoder nokså lik i form, men oftest mer sjattert i grønt, gulbrunt, brunt. Hodegreiner mer tydelig tilspissede og mindre butte. Toppknopp oftest synlig. Stengelblad flatere, mer tilspissede og mer skrått nedoverrettede. Mangler på nedbørmyr og geogen myrflate.