Gråtorvmose kan være vanskelig å skille fra lurvtorvmose, men har en lysere og mer grålig farge enn denne. Den forekommer ofte i vide matter, gjerne sammen med vasstorvmose.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd oftest middelstore (til store), i små til ofte vide matter. Hoder matt grågrønne, gulaktig brungrønne til lysbrune, moderat til tydelig hvelvede, utydelig til tydelig 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner oftest tydelig sidekrøkte og tilspissede, med gradvis overgang fra inner- til yttergreiner; innergreiner innoverkrøkte. Greinknipper løst sammenstilte, med 2 utstående og varierende 1–2 hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Greinstengel lyst rødbrun i nedre del. Utstående greiner vanligvis tydelig krøkte og tilspissede i ytre del, ofte noe sigdformet krummede. Greinblad vanligvis ikke eller noen ganger utydelig rekkestilte, rette til noe sidebøyde, bredt egg–lansettformede, noe innrullet i øvre del mot spissen. Stengel lys, men ofte med rosa/lysrøde partier om høsten. Stengelblad varierende utstående fra stengelen, bredt trekantet–tungeformede til tungeformede; bladspiss bredt til butt tilspisset. N = 38. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Skudd kraftigere med økende fuktighet, greiner mer rette og hoder mer tydelig 5-delte. Hannplanter om høsten med tettere og mer tydelig hvelvede hoder med korte, brune, antheridiale greiner. Hodefarge varierende fra lysbrun/gråbrun på soleksponerte steder til mer matt grågrønn i skyggefulle habitat.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate. Geogen; myrflate, åpen myrkant. (Intermediær svak kildemyr).

Utbredelse

Gruppe: Trolig svakt østlig, men utbredelse usikker. Fastlandet: Spredd til vanlig i BoNe, SøBo→MeBo→(NoBo); (StOs)→KlOs→SvOs, OsKO, SvKo. Sjelden i StOs. Kjent nord til Fi: Nesseby, NoBo/OsKo.

Kommentarer

Allodiploid takson. Uavklart taksonomi i forhold til lurvtorvmose (subsp. majus) (Såstad et al. 2000), og noen ganger opptrer planter som kan være vanskelig å bestemme, også etter mikroskopisk undersøkelse. Vanligere på nedbørmyr enn lurvtorvmose (subsp. majus).

Her sammen med fagertorvmose Sphagnum pulchrum (pu) og lurvtorvmose S. majus subsp. majus (mam).

Forvekslingsarter

Sammen med flarktorvmose  Sphagnum jensenii (je) og bjørnetorvmose S. lindbergii (li).

Lurvtorvmose S. majus subsp. majus: Hoder mørkere brune enn hos gråtorvmose. Greinblad smalere og mer tydelig innrullede mot spissen. Stengelblad mer langsmalt trekantet–tungeformede.

Vasstorvmose S. cuspidatum: Hodestruktur nokså lik, men hoder grønne med rødbrun farge i nedre del av hodegreinene. Stengelblad mer langsmale, og greinblad tydelig smalere og mer rørformig innrullede i øvre del.

Svelttorvmose S. balticum: Spedere skuddog hodebygning. Hoder flatere, mer tydelig 5-delte, med buttere og mindre sidekrøkte greiner. Greinblad ofte noe rekkestilte. Stengelblad mer tungeformede. Oftere med bare én hengegrein. Vokser ofte sammen.

Flarktorvmose S. jensenii: Hoder mer markert brunfargede, mindre hvelvede, med mindre sidekrøkte greiner, tydeligere 5-delte med lengre yttergreiner. Utstående greiner mindre krummede i spissen.

Pisktorvmose S. annulatum: Hoder mer oransjebrune og glinsende, mindre hvelvede og mer tydelig 5-delte, med mindre sidekrøkte greiner; yttergreiner mer bueaktig nedoverkrummede og med mer tett taklagte blad.