Med brunaktige skudd og hoder og et nokså uryddig, lurvete utseende er det ikke vanskelig å forstå hvorfor den har fått navnet sitt. Arten vokser ofte sammen med vasstorvmose i blaute, kalkfattige myrmatter, men er mer utbredd opp mot fjellet enn denne.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd oftest mellomstore, i små til vide matter. Hoder dominerende brune, noe til tydelig hvelvede, utydelig til tydelig 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner oftest tydelig sidekrøkte og tilspissede, med gradvis overgang fra inner- til yttergreiner; innergreiner innoverkrøkte. Greinknipper løst sammenstilte, med 2 utstående og varierende 1–2 hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Greinstengel lyst rødbrun i nedre del. Utstående greiner vanligvis tydelig krøkte og tilspissede i ytre del, ofte noe sigdformede. Greinblad vanligvis ikke eller noen ganger utydelig rekkestilte, rette til noe sidebøyde, smalt egg–lansettformede, noe til tydelig innrullede i øvre del mot spissen. Stengel lys, men ofte med rosa/lysrøde partier om høsten. Stengelblad varierende utstående fra stengelen, trekantet– tungeformede, tydelig lengre enn brede; bladspiss bredt til butt tilspisset. N = 38. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Skudd/hoder større, greiner lengre og rettere, og grein- og stengelblad lengre med økende fuktighet fra fastmatter til mykmatter. Hannplanter om høsten med tettere og mer tydelig hvelvede hoder med korte, mørkbrune antheridiale greiner. Noen ganger skudd med greinblad markert vridde og sammenkrøllede i tørr tilstand (krispate skudd).

Voksested

Fastlandet: VåS: (Ombrogen; myrflate). Geogen; myrflate, åpen myrkant. Intermediær svak grunnkilde og kildemyr i MeBo→NoBo.

Utbredelse

Gruppe: Trolig svakt østlig (til moderat sørlig), men utbredelse usikker. Fastlandet: Spredde forekomster i (BoNe), (SøBo)→MeBo→NoBo, LaAl; (StOs)→KlOs→SvOs, Os-Ko, SvKo.

Sammen med kroktorvmose Sphagnum subsecundum (su)

Kommentarer

Allodiploid takson. Uavklart taksonomi i forhold til gråtorvmose (subsp. norvegicum). Sjelden på nedbørmyr.

Forvekslingsarter

Den kan forveksles med den  nærstående gråtorvmose Sphagnum majus subsp. norvegicum (man)

Gråtorvmose S. majus subsp. norvegicum: Hoder lysere enn hos lurvtorvmose, matt grågrønne, gulaktig brungrønne til lysbrune. Greinblad bredere. Stengelblad bredere trekantet–tungeformede og mer buttspisse.

Svelttorvmose S. balticum: Hoder ofte med lik farge, men flatere, mer tydelig 5-delte, med mindre sidekrøkte og buttere greinspisser. Greinblad rettere. Oftere med bare én hengegrein.

Flarktorvmose S. jensenii : Hoder nokså lik i farge, men flatere, med mindre sidekrøkte greiner, tydeligere 5-delte med lengre og mer rette yttergreiner.

Pisktorvmose S. annulatum: Hoder mer oransjebrune og glinsende, mer tydelig 5-delte med mer nedoverkrummede yttergreiner med tettere taklagte blad. Toppknopp mer synlig.