Vasstorvmosen vokser på virkelig våte steder, i mykmatter og flytematter, på næringsfattig myr. Skuddene kan bli veldig lange, det er ikke uvanlig med en halvmeter eller mer.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd mellomstore, ofte i vide matter. Hoder mattgrønne med varierende innslag av rødbrunt i nedre del av hodegreinene, noe til tydelig hvelvede, utydelig til noe 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner sidekrøkte og tilspissede, med gradvis overgang fra inner- til yttergreiner, varierende brunrøde i nedre del; innergreiner innoverkrøkte. Greinknipper løst sammenstilte, med 2(–3) utstående og oftest 2–3 hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Utstående greiner ofte tydelig (sigdformet) krøkte og tilspissede i ytre del. Greinstengel tydelig rødbrun mot festepunktet til stengel. Greinblad vanligvis ikke-rekkestilte, noe til tydelig sidebøyde, smalt lansettformede til egg–lansettformede, med rørformet innrullet spiss. Stengel lyst grønn, om høsten ofte med rosa/lysrøde flekker. Stengelblad relativt store, varierende utstående fra stengelen, smalt til forholdsvis smalt trekantet– tungeformede, vanligvis tydelig lengre enn brede; bladspiss smalt til butt tilspisset. N = 19. Dioik. Sporehus vanlig. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Hannskudd på senhøsten med antheridiale greiner i hodet.

Skudd med økende fuktighet kraftigere, greiner mer rette og hoder mer tydelig 5-delte og mer ensfarget lysgrønne med mer utydelig rødbrun farge; stengel- og greinblad lengre og smalere. Flytematteskudd lange, penselaktige når de tas opp («druknet katt»). Noen ganger med skudd med markert vridde og sammenkrøllede greinblad i tørr tilstand (krispate skudd). Hannplanter om høsten med tette og markert hvelvede hoder med brune antheridiale greiner.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate. Geogen; myrflate, (åpen myrkant).

Utbredelse

Gruppe: Moderat sørvestlig. Fastlandet: BoNe→SøBo→(MeBo); StOs→SvOs, (OsKo). Spredd til vanlig fra lavlandet i BoNe og SøBo til MeBo. Østlandet N til Op: Gjøvik og He: Elverum, SøBo/OsKo. Midt-Norge Ø til ST: Holtålen, MeBo/ KlOs, og NT: Lierne, MeBo/SvOs. Kjent N til No: Andøy, MeBo/KlOs.

Kommentarer

Karakteristisk art i mykmatter/ flytematter på nedbørmyr og kalkfattig, flat jordvannsmyr i lavlandet.

Forvekslingsarter

Sammen med gråtorvmose Sphagnum majus subsp. norvegicum (man)

Grønntorvmose S. viride: Skudd lysgrønne uten rødbrunt i hoder og nedre del av greinstengel. Utstående greiner mindre krøkte enn vasstorvmose. Greinblad mindre sidebøyde, kortere og mindre smalt innrullede i øvre del. Kalkfattig jordvannsmyr, mangler trolig på nedbørmyr.

Gråtorvmose S. majus subsp. norvegicum: Samme hvelvede hodestruktur med sidekrøkte greiner som vasstorvmose, men hoder kraftigere og vanligvis ensfarget grågrønne, brungrønne til lysbrune.

Broddtorvmose S. fallax: Hoder med bare svakt sidekrøkte og butte greiner. Utstående greiner ikke sigdformet krøkte i øvre del, og greinblad rette. Hengegreiner stengeltilliggende. Stengelblad mer nedoverrettede langs stengelen, kortere trekantet med omtrent samme bredde som lengde. Kalkfattig jordvannsmyr, bare unntaksvis på nedbørmyr. Gul sporemasse.