Vortetorvmose Sphagnum papillosum, variant på obrogen myr.

Dette er Norges vanligste myrtorvmose med utbredelse fra lavlandet til opp mot snaufjellet. Navnet har den fått på grunn av et kjennetegn som kun kan observeres i mikroskop – vorteaktige utvekster som sitter tett i tett på overgangen mellom klorofyll- og vannceller på mosens greinblad.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd mellomstore til store, løst til tett sammenstilte i matter og puter. Hoder oftest broket farget i grønt, gult og skittenbrunt, svakt hvelvede, utydelig til tydelig 5-delte. Toppknopp synlig, omgitt av snarlike innergreiner. Mellom- og yttergreiner tykt sylindriske, ± rette, butte til noe tilspissede. Greinknipper løst til tett sammenstilte, med 2 utstående og oftest 2(–1) spede, stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner tykt sylindriske, butt tilspissede. Greinblad ikke-rekkestilte, varierende tett taklagte og ofte tydelig utsperrede fra greinen i vinkel >45 º, smalt til bredt eggformede. Stengel mørkbrun til brunsvart. Stengelblad langstrakt rektangulære; bladspiss bredt avrundet og småfrynset. N = 38. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse gulbrun.

Til høyre hannskudd sensommers med antheridiale greiner i hodet.

Fra venstre: Stengelblad, greinblad, greinknippe fra ombrogen myr og fra geogen myr.

Morfologisk variasjon

Vortetorvmose Sphagnum papillosum, variant på geogen myr.

Matter på skyggefulle voksesteder ofte med helt eller dominerende grønne hoder; på mer soleksponerte voksesteder i høye mykmatter, fastmatter og lave tuer med mer innslag av gulbrunt og brunt, og i kompakte myrtuer noen ganger rent brune. Hoder på eksponerte voksesteder om høsten og våren ofte skittent brunsvarte. Putevoksende planter ofte med tett voksesett, med mer tett taklagte og mindre utsperrede greinblad. Skudd på ombrogen myr med mer tydelig utsperrede greinblad enn på geogen myr, og ofte med bare én hengegrein.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate, (åpen myrkant, myrskog). Geogen; myrflate, åpen myrkant, (myrskog). På både nedbørmyr og jordvannsmyr innenfor StOs→KlOs→(SvOs). Men på Østlandet innenfor OsKo (delvis også SvOs) oftest en jordvannsindikator. FaS: Kalkfattig→intermediær kystfukthei. (Lyngfuktskog, Vestlandet). Intermediært og kalkfattig fuktberg.

Vortetorvmose Sphagnum papillosum, hunnskudd og mindre hannskudd i blanding.

Utbredelse

Gruppe: Svakt sørlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo,(?LaAl); StOs→SvOs,OsKo,Sv- Ko. Vanlig under skogrensen fra Øf og AA/VA til Fi: Nordkapp, NoBo/SvOs.

Kommentarer

Allodiploid art med ukjente foreldrearter. En av våre vanligste og videst utbredde fastlandstorvmoser og trolig den arten som viser videst spennvidde i forhold til økologiske gradienter på norske myrer. Viser stor morfologisk variasjon i Norge som foreløpig ikke er utredet genetisk og taksonomisk.

Forvekslingsarter

Kan forveksles med alle de fem øvrige norske artene i underslekta. Noen ganger nødvendig med mikroskopisk undersøkelse av greinbladceller for å sikre riktig bestemmelse.

Gulltorvmose S. affine: Hodefarge ofte nokså lik vortetorvmose, men skudd/ hoder mindre. Yttergreiner i hodet og utstående greiner mer tilspissede. Greinblad mer tett taklagte og mindre utsperrede med greinvinkel <45º. Mangler på nedbørmyr.

Kysttorvmose S. austinii: Kan ligne kompakte, tuevoksende planter av vortetorvmose med brune hoder. Ulik gjennom hoder tydelig mindre, og mer oransjebrune. Greiner mer tilspissede, med tett taklagte og ikke utsperrede blad. Utpreget tueart. Kratt-torvmose S. centrale: Særlig skudd med grønne hoder like, men hodegreiner og utstående greiner mer tilpissede og med mindre utsperrede blad (oftest <45º). Myrkant- og myrskogsart, mangler på myrflate og på nedbørmyr.

Sumptorvmose S. palustre: Mer grovvokst i alle deler. Sentrum av hodet med tettstilte, bredt eggformede innergreiner, ofte tydelig hvelvet i forhold til ytre deler av hodet. Greinblad mindre utsperrede. Skudd med rosa eller rødbrune hoder utelukker vortetorvmose. Åpen myrkant- og myrskogsart, mangler på myrflate og nedbørmyr.

S. divinum: Skyggevoksende skudd med grønne hoder noen ganger like, men oftest med noe rødt eller rødbrunt innslag, i det minste på stengel. Mindre utsperrede greinblad.

Stivtorvmose S. compactum (underslekt Rigida): Kan ligne mye i hodeform og -farge, stengelfarge og greibladform. Men stengelblad små, trekantet–tungeformede og skrått nedoverettede.