Utseendemessig er denne myrskogsarten mest lik sumptorvmose, men hodene er uten rosabrunlig farge. Utbredelsen strekker seg også mer mot innlandet og opp i høyden.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd store, løst til tett sammenstilte i matter og puter. Hoder varierende grønne, gulgrønne, gulbrune til lysbrune, noe hvelvede, noe til tydelig 5-delte. Toppknopp synlig, omgitt av snarlike, smalt eggformede innergreiner. Mellom- og yttergreiner tykt sylindriske, ± rette, butte til tydelig tilspissede. Greinknipper løst sammenstilte, med 2 utstående og oftest 2–3 jevnlange, spede, stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner sylindriske, smalt tilspissede. Greinblad ikke-rekkestilte, tett taklagte til noe utsperrede, smalt eggformede. Stengel mørkbrun. Stengelblad langstrakt rekangulære; bladspiss bredt avrundet og småfrynset. N = 38. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Matter på skyggefulle voksesteder i myrskog med oftest grønne til gulgrønne hoder; på mer soleksponerte voksesteder i høye fastmatter og lave tuer i åpen myrkant oftest gulbrune til noen ganger ensfarget lysbrune.

te: beitetorvmose Sphagnum teres 

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; åpen myrkant, myrskog. Jordvannsindikator, mangler på nedbørmyr. FaS: (Blåbærfuktskog). (Småbregnefuktskog). (Intermediært fuktberg).

Utbredelse

Gruppe: Moderat nordlig/nordøstlig. Fastlandet: (BoNe), SøBo→NoBo, (LaAl, ArKrTu→ SøArTu); (StOs→)KlOs→SvOs, OsKo, SvKo. Sjelden Øs og Vf, BoNe/Os-Ko. Sjelden på Sørlandet. Spredd på Vestlandet til ytre Trøndelag i BoNe/ StOs. Nordgrense Fi: Gamvik, NoBo/SvOs og Vardø, SøArTu/OsKo. Vanlig på Finnmarksvidda, NoBo/SvKo.

Kommentarer

Allopolyploid art, men foreldreartene så langt ikke påvist. I britisk moselitteratur ofte skilt ut som en varietet under sumptorvmose Sphagnum palustre, men de to taksonene er morfologisk godt skilte i Skandinavia, og enzymanalyser (Krzakowa et al. 1995) og molekylærgenetiske resultater (Karlin et al. 2010a) støtter klart opp om at de to er gode arter. Nå og da opptrer de to artene i intime blandinger i felt, og er da lett å holde adskilt.

Forvekslingsarter

Kratt-torvmose Sphagnum centrale (ce) sammen med klubbetorvmose S. angustifolium (an), sumptorvmose S. palustre (pa), tvaretorvmose S. russowi (ru) og S. divinum (di).

Sumptorvmose S. palustre: Oftest mer storvokst enn kratt-torvmose. Den sentrale delen av hodet med innergreiner mer tydelig hvelvet adskilt fra ytre hodedeler. Innergreiner mer bredt eggformede. Hoder ofte med rosa eller rødbrun farge.

Vortetorvmose S. papillosum: Skudd/ hodebygning- og farge kan ligne. Men hoder mindre tydelig 5-delte, oftest med buttere yttergreiner. Greinblad på utstående greiner under hodet mer tydelig utsperrede (ofte > 45°).

S. divinum: Skudd med grønne hoder i åpen myrkant og myrskog kan være problematisk å skille fra kratt-torvmose. Ulik gjennom stengel med rødbrun (ikke rent brun) farge (fjern greinknipper og se mot lyset med lupe!). Sikker bestemmelse krever noen ganger mikroskopiske studier av greinbladtverrsnitt.

Gull-torvmose S. affine: Normalt spedere skudd med mindre hoder og mer slanke hodegreiner og utstående greiner. Grein- og stengelblad med bredere form. Sikker bestemmelse krever noen ganger mikroskopstudier av greinblad.