Artssammensetning og fysiognomi uten indikasjoner på tidligere hevd som slåtte- eller beitemyr

Rand­partier mot fastmark på Slåttmyra (Akh: Nittedal), med mer eller mindre tett krattskog av vekstbegrensete gran-, furu- og bjørketrær. Det er sannsynlig at disse partiene tidigere var åpne og ble slått, men observasjoner gjennom over 20 år (T.Ø. Olsen, pers. obs.) indikerer at myra nå har nådd et stadium der tre- og busksjiktstettheten ikke lenger øker. Disse myrpartiene utgjør ettersuksesjonstilstanden etter suksesjonen fra semi-naturlig myr (7RA–SM∙¤) og skal typifiseres som myr- og sumpskogsmark (V2).