Naturlig mark/bunn som ikke er utsatt for overbeskatning av nøkkelarter, befinner seg vanligvis i en dynamisk likevektssituasjon som kjennetegnes ved balanse mellom ulike nivåer i næringskjeden (trofiske nivåer).

Denne balansen kan bestå i en forutsigbar (syklisk) variasjon i populasjonsstørrelsen til nøkkelarter på ulike trofiske nivåer (som for eksempel svingningene i bestandene av smågnagere og deres predatorer i boreale og alpine systemer gjennom store deler av 1900-tallet) eller, oftere, at nøkkelartenes populasjoner er relativt stabile over tid. I noen tilfeller inntreffer imidlertid en åpenbar ubalanse mellom trofiske nivåer, uten at denne ubalansen direkte kan tilbakeføres til en klar påvirkningsfaktor. Typisk for slike situasjoner er at planteeterne (herbivorene) utøver et beitetrykk som påfører vegetasjonen langvarig skade.

Begrepet «ubalanse mellom trofiske nivåer» er valgt framfor «overbeiting» for å framheve at denne tilstands variabelen adresserer endringer i økosystemets funksjon som ikke er relatert til beskatning eller hevd. Begrepet «beite» blir i NiN-sammenheng benyttet om husdyrbeiting, jf. enkeltvariablene som beskriver beitebruk innenfor tilstandsvariabelgruppe jord-bruk (7JB). «Overbeskatning» defineres i NiN-sammenheng som «høsting av bestander av nøkkelarter i et omfang som for lengre tid (minst 6 år) reduserer denne arten eller disse artenes populasjoner og influerer på artssammensetning og/eller økosystemfunksjon».

Måleskala og registreringsmetode

Ubalanse mellom trofiske nivåer gir seg først og fremst utslag i overbeiting og vegetasjonsskader. Naturlig dynamikk kan gjøre det vanskelig å påvise effekter av ubalanse mellom trofiske nivåer, og det finnes ikke sikre metoder for tallfesting av slike effekter.

I NiN versjon 2 brukes metodikken for å registrere spor etter ferdsel med tunge kjøretøy (7TK), med tilpasninger, også for å registere ubalanse mellom trofiske nivåer (7UB): Den aktuelle arealenheten deles inn i (tenkte) 2 × 2 m-gridruter og forekomst/fravær av tydelige spor i vegetasjonen (redusert vegetasjonsdekning eller betydelig lokal endring i artssammensetningen), registreres i hver rute. Estimert frekvens av gridruter med tydelige spor etter ubalanse mellom trofiske nivåer, typisk i form av overbeiting, angis på den firedelte A4b-måleskalaen.

Rutestørrelsen på 4 m2 er valgt fordi den brukes som en standardrutestørrelse ved angivelse av artsmengde i NiN versjon 2 og fordi den passer til utstrekningen av natursystem-arealenheter. Ubalanse mellom trofiske nivåer vil imidlertid typisk gi seg utslag i variasjon på mye grovere skala.

Kunnskapsbehov

Tilstandsvariabelen ubalanse mellom trofiske nivåer (7UB) er definert slik at den åpner for å kunne beskrive økosystemtilstander som ikke entydig kan knyttes til kjente årsaker. Bruk av denne variabelen er derfor et signal i seg sjøl om at det er behov for mer kunnskap om årsakene til, ofte også omfang av, den observerte ubalansen.

Med hensyn til ubalansen mellom trofiske nivåer i tareskog, er det behov for forskning som kan klarlegge årsakene til den omfattende nedbeitingen av tareskogsbunn langs norskekysten.

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser

Naturen er dynamisk og sterke populasjonssvingninger kan være del av denne naturlige dynamikken. Derfor er det ofte vanskelig å slå fast når det foreligger ubalanse mellom trofiske nivåer, f.eks. om omfattende lokale beiteskader på vegetasjonen er uttrykk for trofisk ubalanse eller bare en del av den naturlige dynamikken. Hovedgrunnen til at 7UB er inkludert som tilstandsvariabel i NiN er at det er behov for å kunne beskrive graden av nedbeiting av tareskogene langs kysten, forårsaket av drøbak-kråkebollen eller den grønne kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis) og rød kråkebolle (Echinus esculentus). Flere forklaringer har vært lansert på nedbeitingen av tareskog, blant annet overfiske av torsk (Steneck et al. 2002, 2004). Inntil sammenhengene er bedre klarlagt, er det naturlig å se på denne kategorien av tilstandsvariasjon i tareskog som en ubalanse mellom trofiske nivåer heller enn som et resultat av overfiske [overbeskatning (7OB)]. Sannsynligvis vil dette og andre tilfeller av observert ubalanse mellom trofiske nivåer ha en årsak som det er mulig å finne gjennom forskning. Tilstandsvariabelen ubalanse mellom trofiske nivåer (7UB) vil dermed kunne bli overflødiggjort av økologisk kunnskap.