Spor etter tunge, terrenggående (først og fremst motoriserte) kjøretøy er årsak til fysisk forstyrrelse (kjørespor) i fastmarkssystemer og våtmarkssystemer.

Ferdsel med tunge kjøretøy i utmark skjer som ledd i militær øvingsaktivitet, hogst og annen næringsøyemed og i økende grad som fritidsaktivitet. Det er betydelig variasjon mellom natursystemer med hensyn til sårbarhet for ferdsel med tunge kjøretøy, og værforhold og årstid har også stor betydning for fotavtrykket etter ferdsel med tunge kjøretøy. Effekten av ferdsel med tunge kjøretøy er vanligvis er mye mindre på frossen enn på ufrossen mark; markas vannmetning er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren som bestemmer dens sårbarhet for fysisk forstyrrelse. Andre  markegenskaper som er viktige for sårbarheten for forstyrrelse, er kornstørrelse og jorddybde.

Ferdsel med tunge kjøretøy i utmark kan ha en direkte fysisk forstyrrelseseffekt på marka i form av kjørespor. Effekten er størst i våtmarkssystemer, men kan også være stor i fastmarkssystemer. Effekten på artssammensetningen er en direkte forstyrrelseseffekt, dvs. en «hendelse som reduserer biomassen innenfor et område ved å forårsake hel eller delvis ødeleggelse av levende organismer». Ferdsel med tunge kjøretøy på vannmettet mark (våtmarkssystemer eller fastmark i spesielt fuktige perioder) kan avsette svært djupe kjørespor som fylles med vann (temporære eller permanente vannansamlinger). Over tid vil sår etter kjørespor som ikke er for djupe og/eller dekker for store flekker, leges gjennom «massebevegelse» inn i sporet og påfølgende suksesjoner. I kjølige (arktisk-alpine) områder der de geomorfologiske og biologiske prosessene er svært langsomme, kan kjørespor bli mer eller mindre permanente, med varighet iallfall i flere hundre år. Det kan da diskuteres om dette er en tilstandsutforming eller sterkt endret natur. I NiN versjon 2 blir kjørespor betraktet som kilde til tilstandsvariasjon uavhengig av varighet fordi kartlegging av natur etter NiN skal basere seg på observerbare egenskaper og varigheten av kjørespor ikke kan fastslås ved observasjon.

Måleskala og registreringsmetode

Kjøretøyspor opptrer som linjeelementer i naturen, med bredde 0,25–5(–10) m og lengde opp til flere kilometer. Tettheten av kjørespor innenfor en arealenhet er derfor et egnet uttrykk for omfanget av spor etter ferdsel med tunge kjøretøy (7TK) på natursystem-nivået. Tallfesting av spor etter ferdsel med tunge kjøretøy (7TK) følger en metodikk foreslått av Bakkestuen et al. (2005), som  kartla kjøresportetthet i fire militære øvingsområder i Troms. Denne metodikken, som også er implementert i NiN versjon 1, innebærer registrering av forekomst av kjørespor i 10×10 m-gridruter. Andelen gridruter med kjørespor legges til grunn for registrering på den firedelte A4b-måleskalaen.

Begrepet «kjøretøy» omfatter alle ikke-levende transportmidler. Begrepet «tungt kjøretøy» omfatter motoriserte kjøretøy som er tunge nok til å lage fysiske spor (fordypninger i marka) med varighet minst 6 år.

Kunnskapsbehov

Kunnskapen om hvordan motorisert ferdsel med tunge kjøretøy fysisk påvirker terrestrisk natur er god mens varigheten av kjøresporene og de langsiktige effektene på miljø og artssammensetning er mindre godt kjent. Det pågår forsknings i regi av Forsvarsbygg for å avbøte disse kunnskapsmanglene.

Det er behov for mer kunnskap om varigheten av fysiske kjørespor i ulike naturtyper.

Det er behov for kunnskap om langsiktige effekter av ferdsel i ulike naturtyper på miljøforhold og artssammensetning (de fleste artsgrupper).

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser

Bakkestuen et al. (2005) registrerte tettheten av kjørespor i øvingsområdene som forekomstfrekvens på to ulike romlige skalaer; i ruter á 100 m2 og 1 ha (10 000 m2). På begge skalaer ble registrerte frekvenser fordelt på seks klasser (0, 1–20, 20–40, 40–60, 60–80 og 80–100 %). Andelen av 100-m2 ruter med kjørespor i hvert av de fire øvingsområdene var henholdsvis 13, 17, 20 og 32 %, mens andelen av hektarruter med kjørespor var 73, 73, 72 og 86 %. 100 m2 er en hensiktsmessig standard registreringsenhet for kvantifisering av spor etter ferdsel med tunge kjøretøy (7TK) fordi variasjon over hele spekteret av kjøresportetthet innenfor hektarrutene fanges opp og fordi den romlige skalaen er på samme nivå som utstrekningen av store natursystem-figurer.

Tømmervik et al. (2005) kan tjene som eksempel på, og inngangsport til, den omfattende litteraturen om omfang og effekter av terrenggående motorisert ferdsel på miljøforhold, plante- og dyreliv.