Kystvannet langs norskekysten og i fjordene framviser betydelig variasjon, fra sør til nord relatert til overflatetemperatur, lysinnstråling og daglengde og, i Sør-Norge, også fra vest (f.eks. Nordsjøen) til øst (Skagerrak) relatert til temperaturamplitude, salinitet og tidevannsamplitude.

Denne variasjonen fra sør til nord, som blir beskrevet som den regionale miljøgradienten kystvannssoner (6KS), gir seg utslag i utbredelsesmønstre for en rekke organismegrupper, ved at varmekjære arter i sør gradvis avløses av arktiske arter mot nord. Betegnelsen «kystvannsoner» er valgt fordi det geografiske mønsteret (variasjon fra sør mot nord) og middeltemperaturen som en viktig komponent i den komplekse miljøgradienten er fellestrekk med de regionale miljøgradientene bioklimatiske soner (6SO) og bioklimatiske soner i Arktis (6SX) som forklarer variasjon i landsystemer.

Utfyllende beskrivelse

– Grensene mellom trinnene er trukket på grunnlag av dokumentert variasjon i artssammensetning (bl.a. Brattegard & Holthe 2001, Moy et al. 2003), relatert til endringer i vanntemperatur som skyldes innflytelse fra ulike vannmassetyper. En generell reduksjon i middeltemperaturen finner sted fra sør mot nord, dvs. med økende trinn langs den regionale komplekse miljøvariabelen kystvannssoner (6KS),

– Grensa mellom Nordsjøen og Norskehavet ved Stad (Selje, Sogn og Fjordane) gjenspeiler en sterk økning i innflytelsen fra atlantisk vann (størst ved Storegga utenfor Mørekysten og utenfor Lofoten og Vesterålen). Denne gir seg blant annet tydelige utslag i makroalgefloraen (en del arter som er særlig sterkt knyttet til atlantisk vann forekommer på Møre-kysten men mangler lenger sør).

– Grensa mellom Norskehavet og det sørlige Barentshavet ved Fugløya (Loppa, Finnmark) er ei grense mellom «vestnorske samfunn» og «Finnmarks-samfunn» (Moy et al.                 

Havstrømmer og dybdeforhold i marine farvann utenfor Norge samt fordeling av noen marine vannmassetyper. Variasjon i kystvannets egenskaper mot nord, blant annet som følge av påvirkning fra og innblanding av vann fra ulike vannmasser, er grunnlaget for å skille mellom fem trinn langs RKM kystvannssone (6KS).Kilde: MAREANO/Havforskningsinstituttet, www.mareano.no.

2003), som først og fremst skyldes at Atlanterhavsstrømmen divergerer fra det norske fastlandet mot nord-nordvest. De ulike artsgruppene har imidlertid ikke sammenfallende grenser i Nord-Norge, slik at grensa mellom trinn 2 og trinn 3 er trukket i en brei overgangssone. Moy et al. (2003) antyder at det største spranget i artssammensetning for planktonalger finner sted ved Lofoten-Vesterålen, for makroalger ved Vesterålen og for evertebrater i Vest-Finnmark.

– Vestkysten av Spitsbergen skiller seg klart fra det øvrige norske arktiske området (lenger øst) ved å ha varmere vann betinget av den sterke innflytelsen fra Atlanterhavsstrømmen.

– I Vannveilederen (Moy et al. 2003, Anonym 2013), til dels støttet av en numerisk analyse av fysiografiske egenskaper [salinitet, overflatetemperatur, tidevannsamplitude, bølgeeksponering uttrykt som månedlig gjennomsnittsbølgehøyde og innstråling uttrykt som PAR (photosynthetically active radiation)] utført av Ramos et al. (2012), deles hvert av trinnene1 og 2 videre opp; Nordsjøen i en sørlig del og en nordlig del med grense ved Marstein fyr (Austevoll, Hordaland) ved grensa for 1 m astronomisk middel tidevannsforskjell (se NiN[1]AR3); Norskehavet også i en sørlig og en nordlig del med grense ved Polarsirkelen (Træna, Nordland) og grensa for midnattssol. Ingen av disse «grensene» synes imidlertid å korrespondere med tydelige endringer i artssammensetningen.

Kunnskapsbehov

– Det er behov for en objektivisert analyse av utbredelsesmønstre for ulike organismegrupper langs norskekysten, for eksempel en ordinasjonsanalyse der geografisk posisjon og målbare miljøvariabler brukes til å tolke artssammensetningsgradientene.

– Det er behov for en analyse av regional miljøvariasjon i kystvannegenskaper (overflatevann) etter mønster av «PCA-Norge» (Bakkestuen et al. 2008), basert på flere egenskaper enn de som er inkludert i Ramos et al. (2012).. I en slik analyse må også amplituden for årstidsvariasjon trekkes inn

Kommentarer, tilleggsinformasjon og referanser

– Fyldig beskrivelse av arters utbredelse, med vekt på forskjeller mellom Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, finnes hos Brattegard & Holthe (2001).

– En numerisk analyse av fysiografiske egenskaper [salinitet, overflatetemperatur, tidevannsamplitude, bølgeeksponering uttrykt som månedlig gjennomsnittsbølgehøyde og innstråling uttrykt som PAR (photosynthetically active radiation)] utført av Ramos et al. (2012) gir, i store trekk, støtte til inndelingen av kystvannssoner (6KS) i tre trinn fra Lindesnes til Grense Jakobselv, med trinngrenser som foreslått.