Den naturgitte objektgruppa trestørrelse (4TS) omfatter to generelle enkeltvariabler og én flerdimensjonal variabel for hvert enkelttreslag.

De generelle enkeltvariablene gir mulighet for å tallfeste det totale treantallet (4TS–T0) og det totale antallet trær som tilfredsstiller den treslagsspesifikke definisjonen av stort tre (4TS–TS), som vareierer fra en diameter i brysthøyde på 10 cm for einer til 40 cm for de fleste skogdannende treslag.  Hver av de flerdimensjonale variablene for enkelttreslag omfatter 14 enkeltvariabler fordelt på tre grupper. Grunnflateveid diameter (4TS–XX(yy)–GD åpner for å registrere grunnflateveid diameter som uttrykk for gjennomsnittsstørrelsen i populasjonen av et gitt treslag innenfor en gitt arealenhet. De øvrige enkeltvariablene fordeler seg på tellevariabler for 7 diameterklasser og 6 kumulative diameterklasser, det vil si variabler som gir mulighet for å angi antallet trær av et gitt treslag som henholdsvis faller i et gitt størrelsesintervall og som er større enn en gitt minstestørrelse. Variablene som angir kumulative treantall kan benyttes for registrering av antall trær som tilfredsstiller treslagsspesifikke minstestørrelseskrav (krav til en minste diameter i brysthøyde for å kunne betegnes som ‘stor’). Trær er sammensatte livsmedium-objekter (enkelttrær), som består av livsmedium-hovedtypene levende vedaktige planter, ved-livsmedier og på bark. Disse livsmediene endrer karakter og egenskaper når trærne vokser og blir store (og eldre), og sammensetningen av arter som er knyttet til trærne endrer seg i takt med substratendringene. Objektgruppa trestørrelse (4TS) åpner for kvantifisering av trær med potensiale for stor artsrikdom og/eller forekomst av plante- og/eller dyrearter som forutsetter spesifikke mikrohabitater (hulheter, eksponert ved etc.).

Kode

Enkeltvariabel-betegnelse

Definisjon, objektenhet

RS

–T0

Totalt treantall

Alle arter sett under ett

4

–TS

Totalantall store trær

Totalt antall trær (alle arter sett under ett) som tilfredsstiller den treslags-spesifikke definisjonen av ‘stort tre’

4

–XX(yy)

Treslag

 

 

–GD

Grunnflateveid diameter

 

4

–D0

Antall svært små trær

Alle trær av gitt art med dbh (diameter i brysthøyde) < 5 cm

4

–D1

Antall små trær

Antall trær med 5 cm < dbh  < 10 cm

4

–D2

Antall nokså små trær

Antall trær med 10 cm < dbh  < 20 cm

4

–D3

Antall nokså store trær

Antall trær med 20 cm < dbh  < 30 cm

4

–D4

Antall store trær

Antall trær med 30 cm < dbh  < 40 cm

4

–D5

Antall svært store trær

Antall trær med 40 cm < dbh  < 80 cm

4

–D6

Antall kjemper

Antall trær med dbh  > 80 cm

4

–T0

Totalt treantall

 

4

–TS

Totalantall store trær

Totalt antall trær som tilfredsstiller den treslagsspesifikke definisjonen av ‘stort tre’

4

–T1

Totalantall trær som er små eller større enn små

Totalt antall trær med dbh > 5 cm

4

–T2

Totalantall trær som er nokså små eller større enn nokså små

Totalt antall trær med dbh > 10 cm

4

–T3

Totalantall trær som er nokså store eller større enn nokså store

Totalt antall trær med dbh > 20 cm

4

–T4

Totalantall store trær og trær som er større enn store

Totalt antall trær med dbh > 30 cm

4

–T5

Totalantall svært store trær og kjemper

Totalt antall trær med dbh > 40 cm

4

Valg av måleskala:

– Ved valg av måleskala for å angi antall trær med spesielle egenskaper, må flere hensyn veies mot hverandre. Standard måleskala for angivelse av disse variablene er T4, det vil si antall dødvedenheter i den aktuelle klassen pr. dekar (daa), forenklet ved angivelse på 2-logaritmisk T4-skala. Det er åpning for bruk av T3 (antall pr. daa) som sekundærmåleskala. Dersom det viser seg at den forenklete logaritmiske skalaen (T4) gir for grove estimater, bør det vurderes om angivelsene skal være pr. hektar (1 ha = 10 000 m2) i stedet. Presisjonen i nedre del av en logaritmisk skala (se Tabell A1–2; skalaer T2 og T4) bestemmes av flatemålenheten som legges til grunn for registrering.

– I skogsmark som ikke blir forstlig drevet og som heller ikke har vært utsatt for store ’naturlige katastrofer’ (insektangrep, stormfelling og brann) overlever vanligvis en del av trærne så lenge at de blir store (dvs. får stor stammediameter). I forstlig drevet skogsmark bestemmer driftsmåten eventuell forekomst av store trær. Trær som tilfredsstiller definisjonen av stort tre forekommer også utenfor skogsmark, for eksempel på tresatte arealenheter med (T32) Semi-naturlig eng, på åkerholmer i intensivt drevet (sterkt endret) jordbruksmark og på annen sterkt endret fastmark (tuntrær, parktrær, allétrær etc.). Grensetrær mellom eiendommer får ofte stå lenge nok til både å bli store og gamle [jf. gammelt tre (4TG)], og huser ofte spesielle livsmedier [tre med spesielt livsmedium (4TL)].

– Trær vokser mesteparten av livet. Størrelsen på et tre, for eksempel målt som diameter i brysthøyde, øker derfor helt til treet når en stagnasjonsfase mot slutten av livsløpet.

–Trestørrelsen har i seg sjøl betydning for artsmangfoldet, av tre grunner: (1) Når størrelsen øker, øker også treets overflate og volum (også volumet av krona) slik at det blir «plass til» flere arter på treet. En av de få «lovene» i økologien som har bortimot generell gyldighet, er «loven» om art-areal-relasjonen, som sier at antallet arter øker når omfanget av undersøkelsesområdet øker (Arrhenius 1921, Palmer & White 1994, Scheiner 2003). Sammenhenger mellom trestørrelse og artsrikdom av lav og moser er vist for osp av Gustafsson & Eriksson (1995), for gran av Holien (1997) og for hassel av Ihlen et al. (2001). (2) Fordi store trær også er gamle, impliserer grov størrelse at treet har stått og «samlet arter» i lang tid. For trær har loven om art-areal-relasjonen også gyldighet for tidsdimensjonen, fordi det omtrent alltid vil finnes åpent rom å kolonisere på et tre (Adler et al. 2005). Høy alder bidrar derfor til en positiv sammenheng mellom trestørrelse og artsmangfold. (3) Den aller viktigste årsaken til at store trær har et stort mangfold av assosierte arter, antas å være det store mangfoldet av mikrohabitater som utvikles med økende alder og størrelse på trær. Sammenhenger mellom mikrohabitat­mangfold og artsmangfold av påvekstorganismer er påvist av Holien (1997) for lav på gran, og framheves som en vesentlig årsak til at hele 53 rødlistete insektarter ble funnet ved kartlegging av insektfaunaen i tilknytning til 30 hule eiker på 6 ulike lokaliteter i Sør-Norge i 2006 (Sverdrup-Thygeson et al. 2007). I MiS-håndboka (Anonym 2001–02) anslås antallet rødlistearter som er knyttet til gamle trær til ca. 60, men dette er helt sikkert et underestimat. Mange av disse rødlisteartene er spesialister knyttet til spesifikke mikrohabitater, for eksempel hulrom i ved; se objektgruppa tre med spesielt livsmedium (4TL).

Forklaring av begreper

Variabelkoden XXyy eller XX angir treslag. Koden inneholder forkortet latinsk slektsnavn (XX), eventuelt også artsnavn (yy) i henhold til den standardiserte kodelista "Kodeliste artsvariabler" som du finner i høyremargen på denne siden.

Definisjonen av trestørrelse (= dimensjon på dødvedenheter) følger måleskalaen D7 for diametereklasse (se Tabell A1–3). Denne inndelingen svarer til trinninndelingen av den ‘lokale basisøkoklinen’ diameterklasse (DI) i NiN versjon 1.

Den grunnflateveide diameteren er ‘den veide middelverdien av diameteren for alle trær av et gitt treslag innenfor et område, beregnet med trærnes grunnflate som vekter’. Et tres grunnflate er definert som ‘arealet av trestammetverrsnittet, målt i brysthøyde (1,3 m over normalt stubbeavskjær)’, og uttrykkes i m2 pr. arealenhet. Siden grunnflata er proporsjonal med kvadratet av diameteren, kan grunnflateveid diameter beregnes ved å bruke (brysthøydediameter)2 som vekter. Grunnflateveid diameter angis på D7-måleskalaen (se Tabell A1–3).

Begrepet ‘stort tre’ benyttes i NiN versjon 2.0 som samlebetegnelse for diameterklassene som utgjør høyreflanken i treslagenes størrelsesfordeling, det vil si størrelser som forekommer relativt regelmessig,,men ikke hyppig. Begrepet ‘stor XX(yy)’ videreføres i NiN versjon 2.1 om trær som tilfredsstiller størrelseskriteriene gitt i følgende tabell:

Definisjon av ‘stort tre’ i NiN versjon 2.1. Diameter og diameterklasse (i henhold til måleskala D7; se Tabell A1–3) som kvalifiserer for betegnelsen ‘stort tre’ er angitt for hvert enkelt treslag. Kolonna ‘variabel’ viser hvilken av enkeltvariablene [4TS–XX(yy)]–Tz der z er et tall fra 0 til 5 som kan benyttes til registrering av store trær av det aktuelle treslaget.

Kode

Treslag

Diameter (cm)

Diameterklasse

Variabel

PIab

gran (Picea abies)

> 40

5–6

–T5

PUsy

furu (Pinus sylvestris)

> 40

5–6

–T5

TAba

barlind (Taxus baccata)

> 20

3–6

–T3

JUco

einer (Juniperus communis)

> 10

2–6

–T2

alle andre bartreslag

> 40

5–6

–T5

AL, ALgl, ALin

or (Alnus spp.)

> 30

4–6

–T4

alle andre edellauvtreslag

> 40

5–6

–T5

POtr

osp (Populus tremula)

> 40

5–6

–T5

BE, BEpe, BEpu

bjørk (Betula spp.)

> 40

5–6

–T5

SOau

rogn (Sorbus aucuparia)

> 30

4–6

–T4

SAca

selje (Salix caprea)

> 30

4–6

–T4

alle andre boreale lauvtreslag og pil og vier

> 20

3–6

–T3

Kommentar

I NiN versjon 1 defineres alle objektenhetene ved bruk av samme nedre størrelsesgrense, 40 cm (kravet til ‘svært stort tre’, mens MiS benytter en kombinasjon av alders- og strukturkriterier (for bartrær) og størrelseskriterier, som varierer mellom arter (for lauvtrær). I dokumentasjonen for NiN versjon 1, antas det at kriteriesettene i praksis stemmer godt overens. I NiN versjon 2 er nedre størrelsesgrense for selje, rogn og or nedjustert til 30 cm (MiS opererer med 40 cm for selje) mens kravet til dbh = 40 cm er opprettholdt for øvrige arter (inkludert eik, der nedregrensa i MiS er 50 cm). For å fange opp trær som er gamle og store under de rådende forholdene, også på steder med suboptimale forhold for vekst (f.eks. på dårlig drenert mark og/eller høyereliggende steder) benyttes for bartrær en kombinasjon av størrelseskriteriet og strukturegenskaper som indikerer at trærne er gamle.