Forekomst av stående død ved har betydning for artsmangfoldet i skogsmarkssystemer, om enn færre arter er knyttet til stående enn til liggende død ved. Den naturgitte objektgruppa Stående død ved (4DG) åpner for å beskrive sammensetningen («profilen») av innholdet av stående død ved i en arealenhet.

4DG-0 Totalantall gadder

Totalantall stående døde trær.

4DG-M Middels dimensjon

10-30 cm

4DG-S Stor dimensjon

>30 cm

Utfyllende beskrivelse

Et stående dødvedobjekt er et sammensatt livsmedium-objekt som hovedsakelig består av ved-livsmedier, med eller uten bark, og som tilfredsstiller følgende tre krav:

  1. Objektet er ett sammenhengende stykke av ved-livsmedier (med påsittende bark, eller uten bark dersom denne har løsnet fra veden), eller er oppstått fra ett sammenhengende stykke død ved.
  2. Treet er dødt og stående (gadd) , det vil si at det består av stamme(del) og rot, stamme(reste)n er minst 1,3 m høy (høystubbe) og har en vinkel > 30 ° med horisontalplanet, og verken stamme eller greiner berører bakken.
  3. Treet har en diameter i brysthøyde > 10 cm

– I en skogsmark der det aldri blitt tatt ut trevirke, gjennomgår all ved alle nedbrytningsstadier fra intakt ved til jord. Forholdet mellom mengden (volumet) av død ved og stående biomasse av levende trær avhenger av boniteten (trærne blir vanligvis eldre når de vokser saktere) og av nedbrytningsbetingelsene på stedet (som avhenger av trevirkets egenskaper, markfuktigheten og klimaforholdene – både temperaturen og humiditeten). Trær som «dør på rot» gjennomgår først et stadium som stående død ved (gadd) som kan vare mer enn 50 år. I en undersøkelse av stående død ved i granskog på Oppkuven (Ringerike, Buskerud) fant Storaunet & Rolstad (2004) at median alder på stående død ved (av gran) var ca. 20 år og at ca. 20 % av de stående dødvedobjektene hadde dødd for over 50 år siden. De fant også at «dødsraten» for stående dødvedobjekter (det vil si andelen av stående dødvedobjekter i et gitt «kull» som gikk over til å bli liggende dødvedobjekter) var uavhengig av alder som stående dødvedobjekt; den årlige avgangen var 3–4 % og kunne beskrives ved en negativ eksponensialkurve:

Nt = N0 • e-kt

der Nt er antall ved tidspunkt t, N0 er antall ved tidspunktet t0, k er årlig «dødsrate» og t er tidsintervallet (Storaunet & Rolstad 2004). I denne undersøkelsen var altså k = 0,03–0,04.

Forklaring av begreper:

– Definisjonen av trestørrelse (= dimensjon på dødvedenheter) følger måleskalaen D7 for diametereklasse (se Tabell A1–3). Denne inndelingen svarer til trinninndelingen av den ‘lokale basisøkoklinen’ diameterklasse (DI) i NiN versjon 1.

Valg av måleskala

– Standard måleskala for angivelse av dødvedmengde (hver av enkeltvariablene som inngår i 4DL) er T4, det vil si antall dødvedenheter i den aktuelle klassen pr, hektar (ha), angitt på 2-logaritmisk skala. Karakterisering av skogbestander på grunnlag av type skogbestandsdynamikk (7SD), dvs. som normalskog (7SD–NS) eller naturskog (7SD–NU), baserer seg på estimert totalantall dødvedenheter (summen av de fire kategoriene), som kan angis på måleskalaen T3, estimert antall dødvedenheter pr. dekar (daa).– For drøfting av valg av måleskala for å angi dødvedprofil, se under Liggende død ved (4DL).

Kommentarer

Framlegget til beskrivelse av stående død ved (4DG) i NiN versjon 2.1 er kompatibel med registreringsmetoden for metodikken for registrering av dødvedprofil som beskrives av Stokland (2001) og metodikken for registrering av livsmiljøet ’stående død ved’ i MiS (Anonym 2001–02). For grundigere sammenlikning med MiS-metodikken, se kommentar til beskrivelsen av objektgruppa liggende død ved (4DL) i NiN[2] Artikkel 5.