Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret vi har i Norge, og en meget dyktig jeger.

Kjennetegn

Gaupe fotografert av viltkamera: pelsfargen varierer, men alle gauper har et unikt flekkmønster. 

Gaupe har en katteaktig kropp, med forholdsvis lange bein og store hårkledde poter. Hodet er rundt og ørene har karakteristiske lange hårtufser. Halen er kort, 15 til 25 cm, med en svart dusk ytterst. Pelsen domineres av gulbrune dekkhår med brune og svarte flekker, mens buken er hvit. Om vinteren er pelsen lysere og med en mer rødbrun farge enn om sommeren, og både glattere og tykkere. Pelsfarge og mønster kan imidlertid variere mye, og dette er årsaken til at det tidligere var en oppfatning om at det fantes flere gaupearter. Gaupe kan ha en kroppslengde på inntil 130 cm og veie inntil 30 kg. Gjennomsnittsvekt for en norsk hanngaupe er ca. 23 kilo, mens en norsk hunngaupe i snitt veier 17 kg.

Utbredelse

Gaupe finnes i Vest-Europa og Asia, helt til Stillehavet. I Norge finnes gaupe i hele landet, men bestandene er små på Vestlandet og lengst nord. Gaupe er et typisk skogsdyr, men trives best i litt ulendt terreng. Det man typisk kaller «gaupeterreng» er bratte, kuperte områder med tett vegetasjon. 

Levevis

Rådyr er det viktigste byttedyret for gaupa mange steder i landet. 

Radiomerking har vist at gaupe også forholdsvis ofte besøker kulturmark og tettbygde strøk, antagelig fordi det her er god tilgang på rådyr vinterstid. Om dagen ligger dyrene ofte på utvalgte liggesteder med god utsikt.

Utenom paringstida holder hanngauper seg stort sett for seg selv, og forsvarer territoriet mot inntrengere av samme kjønn. Hunnene og årsungene holder imidlertid sammen. Både hanner og hunner markerer territoriet med sekret fra luktkjertler og urin. Sannsynligvis har ekskrementer tilsvarende funksjon. Størrelsen på territoriet bestemmes av tilgangen og behovet for mat. Det kan være svært store forskjeller i størrelsen på gaupas hjemmeområde – fra noen titalls til flere tusen kvadratkilometer. De største leveområdene er registrert i Troms og Finnmark, der hanngauper kan ha områder på mer enn 4000 kvadratkilometer. Hunner er registrert å ha benyttet et område på 2000 kvadratkilometer. Størrelsen på områdene er ofte nært knyttet sammen med tilgangen på rådyr. Hjemmeområdene til hanngaupene kan overlappe ganske mye, men det skjer i mindre grad hos hunner.

Gaupe kommuniserer mye gjennom luktmarkering, men har også et betydelig lydrepertoar. De både freser, knurrer, maler og mjauer, og mange av lydene likner på de en katt lager. Mjauelyden brukes som signallyd, blant annet under brunsten. Denne lyden har også blitt sammenliknet med hubrolyder eller revebjeffing. Lydene kommer i repeterende serier. Mor og unger kommuniserer gjennom pipelyder eller svak jamring.

Gaupe tar ulike byttedyr, og næringsvalget varierer med årstid og leveområde. Den er imidlertid svært flink til å ta små hjortedyr og hare, men stort sett spiser den det som er lettest å få tak i. Dersom det er mye smågnagere spiser den lemen og mus, og deler av året kan også fugl være en viktig del av kostholdet. En fullvoksen gaupe spiser imidlertid mellom en og to og en halv kilo kjøtt om dagen, og det er følgelig mest lønnsomt å nedlegge større byttedyr. Mange steder i landet er rådyr det viktigste byttedyret for gaupa, men i områder med tamrein eller sau kan også husdyr bli utsatt for stor gaupepredasjon.

Gaupe er en dyktig jeger, som driver smygjakt. Når den går til angrep, biter den med stor presisjon over strupehodet på byttedyret. Dette er et svært effektivt bitt siden viktige kroppsfunksjoner stopper opp så å si umiddelbart, deriblant blodtilførsel til hjernen. Dersom det er snakk om større byttedyr – som rein – hopper gaupa opp på ryggen. Når byttet har falt over ende, biter gaupa over strupehode. Det er langt fra alltid at gaupa lykkes under jakta, men får den først tak er kampen som regel raskt avgjort.

Reproduksjon

Den første tiden holder gaupeungene seg ved hiet mens mora jakter. Når ungene blir rundt to måneder begynner de å følge mora. 

Paringstida er i februar til april. Siden hunnene bare har eggløsning i tre dager, følger hannene etter hunnen for å være på plass når hun er klar. Mer enn halvparten av hunngaupene blir kjønnsmodne i sitt andre leveår, men de fleste hanner parer seg først når de er tre år. En hann parer seg ofte med to eller flere hunner. En til fire unger blir født i mai-juni, etter en drektighetsperiode på 67-74 døgn. Ungene veier 300-350 gram ved fødselen. De vokser imidlertid raskt, men åpner ikke øynene før de er omkring tre uker gamle. De kan spise fast føde allerede når de er to måneder, men dier likevel til de er et halvt år. Ungene er sammen med mora fram til neste vår. Da forlater de fleste oppvekstområdet for godt.

Fiender, parasitter, sykdommer

Gaupe har få naturlige fiender, men det finnes eksempler på at gaupe er drept av ulv og jerv. Gaupa kan også bli dødelig skadet når den angriper store byttedyr. Rabies, parvovirus og skabb kan også ramme gaupe. Dødeligheten blant unger er høy, og det er bare halvparten av ungene som når voksen alder. En kjenner tilfeller hvor en gaupe har blitt 17 år i naturen, og de kan bli opptil 25 år i fangenskap. Snittalderen i vill tilstand er imidlertid bare fire-fem år.