Tresatte arealer som er tilplantet med trær systematisk på rekke, gjerne etter markberedning. Dette gir en «plantasjeskogkarakter» på skogen. 

I T38 Treplantasje skal de plantede trærne utgjøre over 90 % av treantallet. Overstandere og død ved fra skogen som var der før tilplantningen skal mangle. Treplantasjer er alltid ensjiktet og tilnærmet ensaldret. Tresjiktet kan være så tett at bakkevegetasjon mangler mer eller mindre fullstendig. Tiltak som grøfting, gjødsling og sprøyting er vanlige og bidrar til at artssammensetningen i treplantasjer i liten grad gjenspeiler den naturlige miljøvariasjonen på stedet. Marka har dermed så stor menneskelig påvirkning at den kan regnes som skogbruksparallellen til sterkt endret jordbruksmark, oftest med biomasseproduksjon av trær som formål. T38 Treplantasje karakteriseres ikke som T4 Fastmarksskogsmark fordi den ikke utgjør et helhetlig økosystem.

Treplantasje preges ofte av sterk tilrettelegging for produksjon og mangler stort sett den systematiske miljøvariasjonen og variasjonen i artssammensetning som karakteriserer T4 Fastmarksskogsmark. En viss naturgitt miljøvariasjon kan imidlertid finnes, som gir opphav til litt variasjon i artssammensetning. Artsinventaret er ofte litt tilfeldig og kan bestå av innvandrede skogsmarksarter eller arter som står igjen fra før treplantasjen ble etablert.

Treplantasje. Korset Vestre, Aremark, Østfold.

Definisjon og avgrensning

T38 Treplantasje defineres som sterkt endret mark som er preget av sterkt tilrettelegging for biomasseproduksjon av trær (SX∙e), for eksempel tømmerproduksjon, energiskog­plantasjer og juletreplantasjer.

Hovedtypen omfatter ikke frukttre-plantasjer, som normalt skjøttes som annen jordbruksmark.

Sterkt endret jordbruksmark (T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng) som plantes til med skog skal typifiseres som T38 Treplantasje fra det tidspunktet skogbestandet tilfredsstiller definisjonen av tresatt mark (et sammenhengende område med minst 5 m høye trær der trekronene dekker mer enn 10% av arealet). Det samme gjelder semi-naturlig jordbruksmark (T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei) som plantes til med skog med den intensiteten som kreves for å tilfredsstille definisjonen av T38 Treplantasje. Leplantasjer og lignende på annen sterkt endret fastmark følger også samme regel.

En treplantasje som ikke lenger skjøttes skal tilordnes T38 inntil en ettersuksesjonstilstand av skogsmark er nådd, det vil si når artssammensetning og økologiske prosesser typisk for skogsmark er etablert. Suksesjonen vil ofte gå via faser med høy busk- og/eller tresjiktstetthet eller andre flaskehalser før nye arter etableres. Dette kan gjøre at artssammensetningen ikke gir et godt grunnlag for å avgjøre om ettersuksesjonstilstanden er nådd. Arealet skal først tilordnes T4 Fastmarksskogsmark når skogbestandet tilfredsstiller kriteriene for gammel normalskog (7SD–NS∙5).

Grunntypeinndeling

T38 er ikke delt inn i grunntyper.

Variasjon

For T38 Treplantasje er det to underordnede miljøvariabler (uLKM) som kan beskrive variasjon innenfor hovedtypen:

KA Kalkinnhold: Til tross for sterk menneskelig påvirkning, kan variasjon langs miljøvariabelen KA Kalkinnhold til en viss grad gjenspeiles i artsmangfoldet. Det er derfor hensiktsmessig å skille mellom kalkfattige og intermediære treplantasjer (KA∙bcde) og kalkrike treplantasjer (KA∙fgh).

UF Uttørkingsfare: Det antas at variasjon i artsmangfold langs denne miljøvariabelen gir grunnlag for å skille mellom treplantasjer som er temmelig friske til friske (UF∙ab) og litt friske til litt uttørkingseksponerte (UF∙cde).

Kunnskapsbehov

Det er fremdeles ikke helt klart hvor grensen går mellom sterkt endret og semi-naturlig mark i skog, og om det bør opprettes en type for semi-naturlig skogsmark.

Det er ikke dokumentert hvor stor variasjon de to underordnede miljøvariablene KA Kalkinnhold og UF Uttørkingsfare gir opphav til i T38 Treplantasje.