VI Vindutsatthet
I værharde miljøer er VI Vindutsatthet en viktig kilde til variasjon i vegetasjonstetthet og artssammensetning. VI Vindutsatthet er blant annet en viktig landformdannende prosess i sanddynemark, og en viktig forstyrrelsesfaktor på rabber i fjellet.
- Innhold
- Basistrinn
Kraftig lokal vindpåvirkning kan ha en forstyrrelsesgradient som medfører begynnende artsuttynning og ender i disruptiv forstyrrelse i form av deflasjon (blottlegging av mineraljord etter fysisk ødeleggelse av vegetasjonen). Deflasjonsflekker er vanlig på ekstremt vindutsatte rabber i fjellet, i sanddynemark (eroderte dyner) og på særlig utsatte steder også i kystnær grus- og steinmark, f.eks. på gamle strandvoller dominert av grus på nordsiden av Varangerhalvøya.
Vinddeflasjon er resultatet av direkte fysisk skade på vegetasjonen, gjennom frysetørring, sand-, snø- og isslitasje eller annen mekanisk slitasje.
I ekstreme tilfeller kan hele torver med vegetasjon rives opp av vinden.
Kommentarer:
Variasjonen i artssammensetning mellom fjell-lavhei og avblåst rabbe er sammenstilt i generalisert artslistedatasett B11A.
Basistrinn
Ved inndelingen av basistrinn for VI Vindutsatthet er det lagt til grunn at det skjer en artsuttynning langs gradienten. Endetrinnet av VI Vindutsatthet er når vindforstyrrelsen er så sterk at den forårsaker blottlagt jord eller berg uten permanente samfunn med flerårige arter. Artsuttynnings-gradienter som denne deles i fem basistrinn.