HF Helningsbetinget forstyrrelsesintensitet
Miljøvariabelen beskriver den økende sannsynligheten for tap av biomasse av fastsittende organismer på nakent berg, med økende helning. Den gjelder både på land og i vann.
- Innhold
- Basistrinn
- Kunnskapsbehov
Krefter som virker nedover, som for eksempel vannerosjon, isskuring, snø- og jordras etc., forstyrrer organismer som vokser på berg. Denne forstyrrelsesintensiteten forsterkes når substratoverflaten blir brattere, ved at det medfører økt fare for at organismene løsner. I slike miljøer har enkelte organismegrupper, som skorpelav, tilpasset seg med å være tett trykket til substratet og ved å ha gode festeanordninger. Forstyrrelsesintensiteten gjelder til berget er omtrent vertikalt, dvs. at artssammensetningen endrer seg sterkt ved omtrent 80˚ helning (grensen er basert på skjønn). Har berget en helning med en vinkel på mer enn 90° og et hulrom som strekker seg opp til 5 m innover, benyttes og GS Grottebetinget skjerming til å beskrive variasjonen. Her finner fortsatt helningsbetinget forstyrrelse sted, men det anses også at andre mekanismer er viktigere.
Basistrinn
Trinndelingen angir grad av helning, som igjen viser grad av forstyrrelsesintensitet.
Kunnskapsbehov
Det er behov for å sammenstille artslistedata for moser og lav på nakent berg for å sammenlikne basistrinnene 0, a og b på den ene siden, og overgangstrinnet + på den andre. Dette for å finne ut mer om inndeling av nakent berg. Det spesielt behov for nøyaktig beskrivelse av variasjonen i artssammensetningen der berget heller mellom 60˚ og 90˚. Kunnskapsgrunnlaget for variasjon i artssammensetning relalert til HF i akvatiske systemer er også mangelfull.