Glatt skogmaur
Formica polyctena
Dronning av glatt skogmaur Formica polyctena.
Glatt skogmaur er en vanlig art som finnes i lavereliggende skogmark over det meste av Sør-Norge. Tuene ligger ofte nær hverandre og gjerne i tett skog. Arten kan kjennes fra andre skogmaur på at den i stor grad mangler oppstående behåring. Den er imidlertid svært vanskelig å skille fra hårløse former av nordlig skogmaur og kan hybridisere med rød skogmaur.
Kjennetegn
Arbeider av glatt skogmaur Formica polyctena.
Hann av glatt skogmaur Formica polyctena.
Venstre antenne av glatt skogmaur Formica polyctena (øverst) og nordlig skogmaur F. aquilonia (nederst). Legg merke til at antenneskaftet hos glatt skogmaur er noe lengre i forhold til bredden på midten enn hos nordlig skogmaur.
Glatt skogmaur Formica polyctena ligner andre arter i Formica rufa-gruppen, men den oppstående behåringen på kroppen er svært begrenset. Hos arbeiderne er ofte hodet og mellomkroppen helt uten utstående hår. Dersom det finnes utstående hår på framryggen, er disse spredt forekommende og svært sjelden mer enn 15 hår tilsammen. Mellomkroppens midtre sideplater (mesopleurae) har kun korte hår i nedre del. Bakkroppens første ryggledd (T1) har tett, men relativt svak mikropunktuering og mikrochagrinering.
Dronningen er påfallende blank på bakkroppen da punktueringen er svak og spredt, samt at mikrochagrineringen er utydelig. Dronningen mangler, som arbeiderne, utstående hår i bakkant av hodet. Den mangler også utstående hår i bakre del av første bukledd og på framsiden av første ryggledd. Pseudogyne individer (utseendemessig mellomting mellom dronning og arbeider) finnes.
Hannen mangler alltid utstående hår på kinnene, og har kun enkelte utstående hår på baklårets overside. Bakkroppen er relativt spredt mikropunktuert og behåret.
Lengde: arbeider, 4–8,5 mm; dronning, 9–10,5 mm; hann, 9–10,5 mm.
Utbredelse
Glatt skogmaur er utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia og sørover til Mellom-Europa. Den er ikke funnet i Storbritannia, men det er gjort spredte funn sør for Alpene. Utbredelsen strekker seg østover i Sibir til Baikalsjøen.
I Norge er den vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge, men den er ikke funnet i Trøndelag. Glatt skogmaur ble først ansett som en egen art av Boven (1947) og ble først rapportert fra Norge av Forsslund (1957) og Collingwood (1959).
Levesett
Glatt skogmaur lager helst tuer i sluttet barskog, men av og til også i løvskog og skogkanter på mer åpen soleksponert mark eller på myr. Tuene er kuppelformete og består av grovt materiale og kan bli ekstremt store, noen ganger over to meter høye. Ofte finnes flere tuer i samme område (polykalisk).
Nye samfunn dannes ved at nye dronninger overtar en koloni med svart sauemaur Formica fusca. Glatt skogmaur har alltid flere dronninger (polygyn), opptil 1000 stykker, og store samfunn består trolig av over en million arbeidere.
Arbeiderne lever hovedsakelig av honningdugg fra bladlus, men de tar også med seg byttedyr av andre invertebrater på sine vandringer. Maurstier kan gå opp til 100 m bort fra tua.
Svermingen skjer en gang i løpet av perioden fra slutten av april til midten av juni. Arten er territoriell og dominerende i maursamfunnet.
Forvekslingsarter
Arbeidere av glatt skogmaur kan som regel skilles fra andre skogmaur i Formica rufa-gruppen på at de mangler utstående behåring i bakkant av hodet, og at framryggen har høyst 5 hår på hver side. I noen tilfeller kan nordlig skogmaur Formica aquilonia ha lignende kroppsbehåring. Dersom man har flere arbeidere og studerer de svært nøye, kan man som regel se at flere eksemplarer av nordlig skogmaur har ett eller få delvis utstående hår i bakkant av hodet selv om disse kan være svært korte og nesten liggende. Glatt skogmaur har som regel også noe mer spredt og svakere mikropunktur på første bakkroppsledd enn nordlig skogmaur. Hodets underside mangler som regel utstående hår (høyst to), mens nordlig skogmaur og rød skogmaur F. rufa har flere enn tre hår der. I tvilstilfeller kan man måle antenneskaftet, der lengden (lengste målbare lengde) / bredden (bredeste tverrmål midt på leddet) = 9,0–9,5 hos nordlig skogmaur F. aquilonia og 10,0–10,5 hos glatt skogmaur. Svakt behårete eksemplarer av rød skogmaur er knapt mulig å skille fra glatt skogmaur. Disse to artene kan også hybridisere og kolonier med mellomformer tolkes ofte som hybrider mellom de to.
Dronningene ligner andre skogmaur i Formica rufa-gruppen, men har skinnende blank bakkropp som rød skogmaur F. rufa og mangler i likhet med denne, utstående hår i bakkant av hodet og på framsiden av første ryggledd. Glatt skogmaur-dronningen mangler imidlertid en rekke utstående hår i bakre del av første bukledd som skiller den fra alle andre arter i Formica rufa-gruppen.
Hannen ligner andre skogmaur Formica s.str., men skilles fra håret skogmaur F. lugubris og nordlig skogmaur F. aquilonia på at den mangler utstående hår på kinnene, og har kun enkelte utstående hår på baklårets overside. Bakkroppen er mer blank pga. mindre tett behåring og mikrostruktur. Hannen kan ikke skilles sikkert fra rød skogmaur F. rufa, men glatt skogmaur mangler alltid hår på kinnene.
