Vanligvis små arealer som er kunstig anlagt for beplantning av blomster, slik som blomsterbed og liknende. 

T42 omfatter mark som har blitt anlagt etter planering eller utfylling og har et intensivt hevdregime med hyppig markbearbeiding hvor jorda spavendes, sprøytes, sås el., men som ikke er jordbruksmark. Typiske eksempler på T42 er blomsterrabatter, blomsterbed og liknende.

Definisjon og avgrensning

T42 defineres som sterkt endret mark som er dannet gjennom høy menneskebetinget forstyrrelsesintensitet (planering, utfylling), og som skjøttes etter et intensivt hevdregime (SX∙k). Den gjennomgår hyppig Markbearbeiding (MB∙+) som pløying eller spavending.

Hovedtypen skiller seg fra T44 Åker ved at marka ikke benyttes til dyrking av mat- og fôrvekster.

Den skiller seg fra T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg hvor marka ikke jevnlig pløyes opp eller spavendes (MB∙0).

Et areal under gjengroing skal tilordnes T42 inntil artssammensetning i felt- og bunnsjiktet er dominert av arter som er typisk for T4 Fastmarksskogsmark eller inntil skogbestandet tilfredsstiller kriteriene for gammel normalskog (7SD–NS∙5).

Grunntypeinndeling

T42 er ikke delt inn i grunntyper.

Kartleggingsenheter 1:5000

Variasjon

På arealer med T42 vil alle andre arter enn de som blir sådd eller plantet inn jevnlig blir fjernet. Det vil derfor ikke være noen systematisk variasjon i artssammensetning. Arealer typisk for denne hovedtypen er små, anlagt med sikte på å optimalisere forholdene for innsådde arter (med hensyn til fuktighetsforhold, kalkrikhet i jorda etc.), slik at det heller ikke etter eventuelt opphør av bruk vil være grunnlag for systematisk variasjon i artssammensetning. Ingen uLKM er derfor definert for hovedtypen.

Kunnskapsbehov

Kunnskapsgrunnlaget for hovedtypen er svakt. Det er likevel vanskelig å tenke seg mer systematisk innsamling av informasjon siden variasjonen i hovedtypen er så stor.