Finnes spredt i og ovenfor øvre normal vannstand langs større innsjøer, hvor det hoper seg opp tilført organisk materiale som kvister, lauv, rakler, pollen mv. som komposteres langsomt.

Typisk opptrer T23 Ferskvannsdriftvoll i bukter, viker og andre beskyttede områder langs innsjøer, hvor organisk materiale som kommer med vannmassene blir skylt i land. Opphopningen skjer på grunn av at tilførselen av organisk materiale er raskere enn nedbrytningen. Dette gjør at hovedtypen domineres av næringskrevende arter i veksling med blottlagt organisk materiale i ulike nedbrytningsfaser, og de skiller seg derfor vanligvis tydelig ut fra omkringliggende natur.

T23 Ferskvannsdriftvoll er foreløpig bare dokumentert fra Sørøst-Norge, men finnes trolig i innsjøer de fleste steder i landet.

Definisjon og avgrensning

T23 Ferskvannsdriftvoll defineres ut fra at marka inneholder nesten utelukkende organisk materiale (IO∙¤) som har hopet seg opp i og ovenfor øvre vannstand (TV ∙ k-), hvor de har blitt skylt i land av vannmassene fra innsjøen.

T23 Ferskvannsdriftvoll har relativt klare likhetstrekk med T24 Driftvoll i saltvannssystemer, og har et sterkt innslag av næringselskende (nitrofile) arter. Eksempler er karakteristiske pionérarter som f.eks. sumpforglemmegei Myosotis laxa, småslirekne Persicaria minor, vasspepper Persicaria hydropiper, flikbrønsle Bidens tripartita og nikkebrønsle Bidens cernua. De skilles enkelt ved at T23 Ferskvannsdriftvoll finnes langs innsjøer, mens T24 Driftvoll finnes i strandsona langs kysten og dermed er påvirket av SA Marin salinitet.

Grunntypeinndeling

Hovedtypen er ikke delt inn i grunntyper.

Variasjon

Det finnes foreløpig ingen kunnskap om miljøvariabler som gir opphav til ytterligere variasjon innenfor hovedtypen.

Kunnskapsbehov

Det er behov for å foreta vegetasjonsøkologiske undersøkelser med sikte på å klarlegge eventuell variasjon i rom og tid. Graden av dynamikk i artssammensetning innenfor T23 Ferskvannsdriftvoll er også lite utforsket.