Ei grotte er et naturlig hulrom i fjell under jordoverflata, som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn og lang nok til at deler av den aldri opplyses av dagslys.

Grotter har svært spesielle leveforhold for organismer. De fleste forekomster av dype grotter er knyttet til kalkstein. Slike kalkgrotter oppstår ved at vann som er rikt på oppløst karbondioksid over lang tid forårsaker kjemisk forvitring av kalksteinen. Forvitringen starter gjerne i sprekker og gjør at eksisterende hulrom i kalksteinen utvider seg. I løpet av flere tusen år kan komplekse underjordiske dreneringssystemer utvikle seg, blant annet med elveløp, dryppsteiner og kalktuffer. På steder med spesielle forhold finnes spektakulære dryppsteinsstrukturer (stalaktitter, istapp-liknende former fra taket dannet av utfelt kalkstein, og stalagmitter, tilsvarende former stående på hulebunnen).

I Norge finnes en konsentrasjon av grotter i Nordland, og i Rana spesielt, men grotter forekommer spredt over hele landet. Utenfor kalkområdene finnes grotter først og fremst i kystnære områder, formet av bølgevirkning over svært lang tid (for eksempel hullet i Torghatten, Brønnøy, Nordland), men grotter kan også være formet av elver, f.eks. som del av jettegrytesystemer.

Overheng omfatter alle bergvegger som har en helning på > 90 °. Overheng har langt færre og helt andre arter enn bergvegger (≤ 90 ° helning). Til dels er overheng begynnelsen på en artsuttynningsgradient, men overheng huser også arter som normalt ikke finnes på bergvegg, f.eks. klippepulverlav Chrysothrix chlorina. Artsinventaret tynnes gradvis ut innover i grotter med sviktende lystilgang.

Definsjon og avgrensning

Grotter og overheng defineres av den differensierende miljøvariabelen (dLKM) GS Grottebetinget skjerming (GS∙a+). Utenfor grotten (GS∙0) er det ingen skjerming mot nedbør og annet nedfall ovenfra. Overheng (GS∙a) defineres som bergvegger med helning > 90 °, hellere o.l. samt hulrom som strekker seg 0-5 meter innover. Disse miljøene blir sterkt preget av miljøet utenfor, men ikke direkte påvirket av nedbør og annet nedfall ovenfra. Innenfor dette finner man grottene, hvor påvirkningen av miljøet utenfor grotta blir gradvis mindre.

Grunntypeinndeling

Hovedtypen er delt inn i ti grunntyper, basert på variasjon innenfor tre miljøvariabler:

GS Grottebetinget skjerming (hLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i overheng (GS∙a), ytre og midtre deler av dyp grotte (GS∙bcd) og indre deler av dyp grotte (GS∙¤). Artsinventaret tynnes gradvis ut innover i grotter med sviktende lystilgang.

KA Kalkinnhold (hLKM): Mens det for overheng skilles mellom kalkfattige (KA∙bc) intermediære og svakt kalkrike (KA∙defg) og sterkt kalkrike (KA∙hi) grunntyper, skilles det bare mellom mindre kalkrike (KA∙bcdefg) og sterkt kalkrike (KA∙hi) grotter (karstgrotter).

UE Uttørkingseksponering (tLKM): Mens alle grotter i utgangspunktet ikke er eller er lite uttørkingseksponerte (UE∙0abc), kan overheng (GS∙a) også være uttørkingseksponerte (UE∙defg). Uttørkingseksponerte grotter er lyseksponerte og ligger typisk i åpent terreng, ikke dekket av tett tresjikt, og i S-SV-vendte lisider. Ikke eller lite uttørkingseksponerte overheng finnes typisk bak et lukket tresjikt, i trange daler eller i N-NØ-vendte lisider. 

 

Variasjon

For denne hovedtypen gir to underordnede miljøvariabler (uLKM) grunnlag for ytterligere variasjon innenfor de ti grunntypene:

BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning: Det finnes grotter og overheng på ultramafisk (olivin) berggrunn (BK∙a), jern-rik berggrunn (BK∙b) og på kobber-rik berggrunn (BK∙c). Ultramafiske bergarter har et høyt innhold av sjeldne tungmetallholdige mineraler og kan ha særlig høy pH.

LA Langsom primær suksesjon: T5 Grotter og overheng i konsoliderings- og ettersuksesjonstilstand (LA∙ef+) har gjerne etablert et helhetlig økosystem med prosesser som er typisk for naturlig mark, og skilles fra grotter og overheng i pionérfase (LA∙0abcd).

Kunnskapsbehov

Kunnskapen om artssammensetningen i grotter og dens relasjon til miljøvariabler er svært mangelfull.