Korallrev bygget opp av kalkskjelettet til steinkorallen Lophelia pertusa. Malangsgrunnen utenfor Troms.

Korallrev er særpregete natursystemer som er bygd opp av samfunnsdannende steinkorallers kalkskjelett.

Steinkorallen Lophelia pertusa er den absolutt dominerende revdannende korallen i norske farvann, men også siksakkorall Madrepora oculata kan danne større bestander. Norske korallrev er, i motsetning til tropiske korallrev, kaldtvannskorallrev som ikke er avhengig av lys. Den komplekse romlige strukturen korallrevene har, og deres langlevethet (de eldste delene av norske korallrev er datert til rundt 9 000 år) gjør dem til svært artsrike økosystemer. Imidlertid er det ingen av artene som er funnet på norske Lophelia-rev som ikke også er kjent fra andre natursystemer. I norske farvann er korallrev kjent fra Ytre Oslofjord, utenfor kysten av Hordaland og fra Sunnmøre til Vest-Finnmark. Korallrev forekommer i det afotiske beltet, på dyp fra 40 m (i Trondheimsfjorden) til om lag 600 m, begrenset nedad av de kalde dyphavsvannmassene.

Utfyllende beskrivelse:

De fysiske betingelsene for forekomst av korallrev er fortsatt mangelfullt kjent og hittil har det ikke vist seg mulig å predikere (modellere) forekomsten av korallrev på grunnlag av fysiske miljøvariabler. Sannsynligvis er en kombinasjon av temperaturforhold, strømforhold og helning viktige. I likhet med de fleste andre arter som forekommer på korallrev er Lophelia pertusa en filtrerer som livnærer seg av organiske partikler (både levende og døde) som driver med vannstrømmen. Innenfor det geografiske utbredelsesområdet og dybdeintervallet der korallrev forekommer, ser det ut til å være tilgang på næring (typen av næring og tilførselsraten) som bestemmer korallenes lokale utbredelse. Fra Røstrevet (utenfor Nordland) og Sularyggen (utenfor Møre og Romsdal) er det kjent at revene ofte opptrer på mindre forhøyninger på havbunnen – enten på langstrakte morenerygger (dannet av isbreavsetninger) eller på flankene av isfjellpløyespor som står litt opp fra havbunnen. I disse områdene er revene godt utviklet, og de har gjerne en avrundet kjegleform. I områder hvor korallene forekommer på nær flat bunn med hovedsakelig ensrettet strømretning [for eksempel Trænahola sydøst for Røst (Nordland) og Hola vest av Vesterålen], er revene oftest langstrakte med en begrenset levende del i oppstrømsenden.

Kaldtvannskorallen Lophelia pertusa trives best i vann med temperaturer på 6–8 ºC. Kaldtvannskorallrevene vokser seint, fra noen få millimeter til maksimum to centimeter i året. De norske forekomstene av kaldtvannskorallrev er de største som er kjent i verden, men havbunnen er dårlig kartlagt og kunnskapen om forekomst og utbredelse av korallrev (og andre naturtyper på havbunnen) er fortsatt svært begrenset. To store revkomplekser (områder hvor enkeltrevene ligger så tett at de omtales som ett rev, på samme måte som ’The Great Barrier Reef’) er kjent fra norske farvann; Sularevet og Røstrevet. Av disse er Røstrevet det største med en lengde på 35 km og en bredde på 3 km. Det ligger på 300–400 meters dyp omtrent 100 km vest av Røst. Korallrev utgjør et integrert system (som ble beskrevet som en egen hovedtype på landskapsdel-nivået i NiN versjon 1) som er sårbart for fysisk skade, først og fremst fra fiskeredskaper (bunntråling). Bunntråling er en kilde til tilstandsvariasjon innen og mellom korallrev. Halvparten av norske korallrev kan være påvirket av bunntråling.

Innenfor levende Lophelia-korallkolonier finnes flere ulike livsmiljøer:

  • korallbunnoverflate av levende korall med slimaktig vev hvor få, men spesialiserte, arter kan leve
  • korallbunnoverflate av dødt korallskjellett (karbonat etter døde organismer) i de indre deler av kolonien eller i overflaten i forbindelse med naturlige bruddflater i kolonien, med stor rikdom av andre arter som utnytter denne overflata
  • de trange hulrommene inne i døde korallskjelletter som ofte utnyttes av pølseormer (Priapulida), sjøanemoner (Edwardsiidae) eller diverse arter av andre organismegrupper

Innenfor deler av korallrev dominert av døde steinkoraller finnes betydelig også romlig variasjon i artssammensetning som følge av den tredimensjonale utformingen av skjelettbitene. For eksempel vil skjelettoverflate som er eksponert for frie vannmasser ha en helt annen lokal hydrodynamikk enn tilsvarende overflate inne i korallskjelettbitene, og dermed et helt annet predatortrykk fra større organismer. Her kan man typisk finne små rom (men større og mer eksponert enn inne i skjelettet til de enkelte korallpolyppene) med små skjøre kolonier som får stå i fred for relativt store krepsdyr (f.eks. Munidopsis serricornis).

All variasjonen som følger av den tredimensjonale strukturen til korallrevene kan beskrives gjennom angivelse av de enkelte organismenes livsmedium.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Variasjon

Kaldtvannskorallrev dannet av arten Lophelia pertusa kan inneholde to stadier langs en langsom suksesjonsgradient; et tidlig stadium dominert av levende steinkorallkolonier og et seint stadium der store, døde korallblokker dominerer. Disse utformingene, som har ulik sammensetning av invertebratfauna, skiller seg langs en gradient i substratalder og er beskrevet som langsom suksesjon på korallrev (LK). Omfanget av variasjonen i artssammensetning er ikke eksakt kjent, og LK er derfor behandlet som en uLKM for M6.

Det er variasjon i artssammensetning mellom korallrev i fjorder og korallrev utenfor sokkelen. Artsrikdommen er også større i fjordene, sannsynligvis på grunn av større tilfang av larver (P.B. Mortensen, pers. medd.). Av den grunn er kysttilknytning (KY) tentativt inkludert som tLKM for M6.

I tråd med inndelingen av M2 Afotisk fast saltvannsbunn og M5 Afotisk martin sedimentbunn er tentativt dybderelatert miljøstabilisering (DM) inkludert som uLKM for M6. Den systematiske variasjonen i artssammensetning på korallrev med dyp antas ikke å være stor (P.B. Mortensen, pers. medd.).

Det er mulig at også variasjon i strømhastighet og bølgeeksponering også påvirker artssammensetningen innenfor M6 Korallrev. Inntil dette eventuelt blir dokumentert, er vannpåvirkningsintensitet (VF) ikke er inkludert i beskrivelsessystemet for denne hovedtypen.

Kunnskapsbehov

Det er behov for test av grunntypeinndelingen, og betydningen av langsom suksesjon på korallrev (LK) ved bruk av generalisert artslistemetodikk.

Grunntypeinndeling

M6 er delt i 2 GT for tLKM DM.