En av våre mest karakteristiske øyenstikkere. Hannen har bred, blåpudret bakkropp. Hunnen er oransje til brun. Arten er sjelden men later til å bli vanligere.

Størrelse

Kroppslengde 40–47 mm, vingespenn 74–78 mm.

Kjennetegn

Hann av Libellula depressa. Med sin brede kropp og himmelblå pudring er dette en av våre mest spektakulære øyenstikkere.

Begge kjønn har brune øyne og brunt bryst med to bleke skulderstreker, som kan bli utydelige med alderen. Bakkroppen er kort og bred. Modne hanner har lyst blåpudret bakkropp, mens hunner og unge hanner har gulbrun bakkropp med en smal svart ryggstripe. Både hanner og hunner har i utgangspunktet gule sideflekker langs de midtre bakkroppsleddene, men disse kan forsvinne med alderen, særlig hos hannene. Begge vingepar har velutviklede svarte basalfelter.

Forvekslingsarter

En karakteristisk art. Den kan skilles fra snarlike arter i slekten Orthetrum på at vingene er svarte ved basis. Arten kan forveksles med Libellula fulva (ikke norsk), men denne er slankere, mangler lyse skulderstreker, mangler alltid gule flekker på bakkroppen, og har som regel mørke flekker i vingetuppene. Hannen av L. fulva har kun beskjeden blåpudring på de tre bakerste bakkroppsleddene. Hunner og umodne hanner kan forveksles med L. quadrimaculata og Epitheca bimaculata, men førstnevnte har svarte vingenoder, og sistnevnte har lang, smal bakkropp og mangler svarte tegninger ved basis av framvingen. Begge disse artene mangler dessuten bleke skulderstreker.

Totalutbredelse

Vanlig i hele Europa nord til sørlige Skandinavia. Østlig utbredelse innover i Russland.

Utbredelse i Norge

Østfold, Akershus og Buskerud. Arten er i spredning i Norden.

Levested og økologi

Foretrekker små dammer eller vann i kulturlandskapet; gårdsdammer, grustak, isgroper. Arten vandrer en del for å oppsøke nye lokaliteter. Flere dammer i kulturlandskapet har ført til at arten sees oftere. Nymfen blir 22–25 mm. Utviklingen er 1–2 årig.

Flyvetid

Slutten av mai til juni, med tyngdepunkt i midten av juni.

Hann av Libellula depressa. Hannene holder ofte vakt fra utkikkspunkter og jager aggressivt bort rivaliserende hanner.