Fjellibelle er en liten storlibelle med store, ensfargete gule til blå flekker, som forekommer på fjellet.

Størrelse

Hann av fjellibelle Aeshna caerulea. Arten er den blåeste av våre Aeshna-arter. Gode feltkjennetegn på hannen er de små skulderflekkene og de store, utelukkende blå flekkene på bakkroppen.

Hann av fjellibelle Aeshna caerulea. Den korte kontaktsonen mellom øynene skiller arten fra våre andre Aeshna-arter.

Kroppslengde 56–64 mm, vingespenn 76–87 mm.

Kjennetegn

Fjellibelle er den minste storlibellen. Hannen har store, lyseblå flekker på bakkroppen, noe som gjør den til den mest blåfargede Aeshna-arten i Norge. Den er stålgrå tidlig om morgenen før den har blitt varmet opp av sola. Hunnen er brun med store gulbrune (sjeldnere blå) flekker.

Forvekslingsarter

Arten kan særlig forveksles med starrlibelle A. juncea og torvmoselibelle A. subarctica, men den er betydelig mindre, og bakkroppens flekker er større og mer ensfargede. Den minner også om septemberlibelle A. mixta, men mangler gul nagletegning på 2. bakkroppsledd. Øynenes sammenløpende parti er kortere enn hos øvrige Aeshna-arter, i høyden dobbelt så langt som trekanten bak øynene. Diagonalbåndene på sidene av brystet er smale og forholdsvis S-formede. Vingeribbe IR3 er ikke tydelig gaffeldelt på høyde med vingemerket. Andre nyttige kjennetegn (som dog ikke er unike for arten) er at bakhodet mangler gul flekk bak øyet og at skulderstrekene er redusert hos hannen og kun svakt antydet eller helt fraværende hos hunnen.

Totalutbredelse

Hunn av fjellibelle Aeshna caerulea. Hunnen er brun med ensfarget gulbrune (sjeldnere blå) flekker på bakkroppen.

Arten har nordlig utbredelse i Europa og Russland, samt lokale forekomster i Skottland og Alpene. Den finnes ikke i Middelhavsområdet. Arten finnes også i Nord-Amerika.

Utbredelse i Norge

Arten er vanlig over hele landet, primært over bjørkebeltet. Den går opp til 1100 moh.

Levested og økologi

Arten kan forekomme ved de fleste typer vann, men foretrekker små, næringsfattige, sure vann med vegetasjonsrike kantsoner. Nymfen lever i vann med kanter rike på torvmoser (Sphagnum). Arten sitter ofte og soler seg og er ikke spesielt sky. Nymfen bruker 2–3 år på sin utvikling, og 3–4 år nord i landet.

Flyvetid

Slutten av juni til august, med tyngdepunkt i juli.