En av våre vanligste små blå vannymfer. Finnes ved næringsfattig vann i det meste av landet.

Størrelse

Kroppslengde 30–34 mm, vingespenn 39–46 mm.

Kjennetegn

Hann av spydblåvannymfe Coenagrion hastulatum med bytte. Arten er vår vanligste og mest utbredte vannymfe. Den ligner flere andre arter, men hannen kan vanligvis kjennes igjen på kombinasjonen av grønne øyne, sparformet svart tegning på andre bakkroppsledd, og spydspisslignende tegning på tredje bakkroppsledd.

Spydblåvannymfe Coenagrion hastulatum i tandem. Hunnen (nederst) har vanligvis gulgrønn grunnfarge og overveiende svart ryggside. Hun bestemmes sikrest på halsskjoldets utforming.

Hannen er blå og svart mens hunnen er gulgrønn med overveiende svart overside på bakkroppen. Begge kjønn har grønne øyne. Hannens andre bakkroppsledd har vanligvis et sparformet svart merke som er forbundet med leddets bakkant med en "stett" og som er omgitt av to frie svarte sidestreker. Unntaksvis kan sparmerket mangle stett og ha form som en halvmåne, eller det kan være forbundet med de to sidestrekene. Tredje bakkroppsledd har et spydspissformet svart merke som dekker mindre enn halve ryggarealet på leddet.

Forvekslingsarter

Svært lik andre arter i slekten, særlig måneblåvannymfe C. lunulatum. Hannen kan normalt kjennes på mønsteret på bakkroppens andre og tredje ledd. Hunnen bestemmes sikrest på fasongen på halsskjoldets bakkant. Hannen kan skilles fra de to variable artene fagerblåvannymfe C. pulchellum og sørblåvannymfe C. puella på de grønne øynene.

Totalutbredelse

Vanlig i hele Skandinavia. Østover inn i Russland og Sibir. Skottland og øst i Sentral-Europa. Små, spredte populasjoner i sørlige deler av Europa. I tilbakegang på kontinentet.

Utbredelse i Norge

Utbredt over det meste av landet. Vår vanligste og mest utbredte vannymfe.

Levested og økologi

Ved sure og/eller næringsfattige sjøer og myrtjern. Nymfen blir 21–23 mm. Den lever og overvintrer i vegetasjonsbeltet. Utviklingen tar 1–2 år i Sør-Norge, 3-4 lengre nord.

Flyvetid

Mai til august.