Sandrovflua Philonicus albiceps er en av våre mest karakteristiske rovfluer. Den lever som predator på andre insekter på varme og sandrike steder langs kysten av Sør-Norge. Sandrovflua er såpass karakteristisk med sin store størrelse, svarte bein med hvite bust samt mangel på mønster på bakkroppen at den vanskelig lar seg forveksle med noen andre norske arter. I Norge finnes sandrovflua spredt langs kysten fra Stavanger i vest til grensen mot Sverige i øst.

Utseende

Bakkroppen er nesten helt askegrå eller grålig til gul-brun sett fra siden. Den kan ha en nokså utydelig stripe på oversiden. Bakkroppen har ingen tydelige tegninger. Beina er helsvarte med for det meste hvite bust. Scutellum (ryggskjoldet) har et par med hvite bust. De hannlige genitaliene har kraftige tenner på innsiden av ryggsiden. Det hunnlige eggleggingsrøret har noen tydelige oppoverrettede bust på oversiden av tuppen. 

Levesett

Som de andre rovfluene er sandrovflua en jeger. Byttedyrene består for det meste av kraftige fluer som kjøttfluer (Sarchophagidae), gjødselfluer (Scatophagidae) og spyfluer (Calliphoridae) i tillegg til blomsterfluer (Syrphidae), storstankelbein (Tipulidae) og andre rovfluer (Asilidae). Sandrovflue jakter fra bar bakke. Her sitter den med beina utspent og kroppen presset flatt mot bakken og venter på byttedyr. 

Sandrovflue er en av de mest karakteristiske artene rovfluer som lever på sandrike og varme habitater. Her sitter den på bar sand blant gress-strå i den aktive vindsonen nær strandkanten. Sandrovfluas farger gir den en viss kamuflasje mot omgivelsene. I kaldere vær kan man finne sandrovflua i lunere nedsenkninger og i le nær stranden/sanddynene. 

Utbredelse

I Norge finnes sandrovflua spredt langs kysten fra Stavanger i vest til grensen mot Sverige i øst. Arten er vidt utbredt i Europa. Den finnes østover i Russland og er også rapportert fra Midtøsten.

Forvekslingsarter

Sandrovflua er såpass karakteristisk med sin store størrelse, svarte bein med hvite bust og mangel på mønster på bakkroppen at den vanskelig lar seg forveksle med noen andre norske arter. I tillegg er de hannlige og spesielt de hunnlige genitaliene meget karakteristiske.