Figur 1

Cyclocypris globosa har gjerne samme gyllenbrune farge som nøttemuslingkreps, men den er betydelig større. Øverst til venstre et tomt skall.

Slekten Cyclocypris omfatter fire arter i Norge: C.globosa, C.serena, C.ovum og C.laevis. Alle er påfallende korte, høye og brede. C. globosa er tydelig større enn de øvrige, og lar seg dermed lett bestemme. Den er særlig knyttet til skogstjern og dammer med torvmose i enkelte områder på Østlandet, men er også kjent fra Arktis.

Kjennetegn

Slekten Cyclocypris omfatter fire arter i Norge: C.globosa, C.serena, C.ovum (nøttemuslingkreps) og C.laevis. Alle har samme habitus: Dette er korte, høye og brede muslingkreps (figur 1). Øyeflekken er tydelig pigmentert hos alle, og de har også felles de lange svømmehårene, som gjerne stikker frem i front. C. globosa skjelnes enkelt fra de andre artene i slekten på størrelsen. Utvokste individer er alltid > 0,8 mm. og dermed for eksempel betydelig større enn den langt mer vanlige nøttemuslingkrepsen. Videre artsspesifikke trekk er at høyre skall overlapper det venstre frontalt. Fargen er noe mer ustabil enn hos nøttemuslingkreps, og en del populasjoner kan være blekgrå eller lysgrå av farge. Kjønnene er like. Utvokste individer kan finnes hele året, og arten har trolig kun en, langsomtvoksende generasjon.

Økologi

Cyclocypris globosa er vesentlig mindre vanlig enn de to små artene C. ovum og C. laevis, og har etter hva man kan se tydelig mer spesifikke habitatkrav. Forekomsten er stort sett begrenset til myrhull med torvmose, dystrofe skogstjern og sure vann. I små vannhull i barskog, f.eks. der det har vært grøftet, kan arten oppnå høye tettheter. Arten finnes både i lavlandet og på høyfjellet, for eksempel i myrdammer på Dovre.

Utbredelse

C. globosa har en tydelig sørlig utbredelse. Den finnes flere steder på Sør- og Østlandet, men er i Norge hittil ikke funnet nord for Trondheimsfjorden. Den er imidlertid funnet i svensk og finsk Lappland, og er også kjent fra Kola. Arten er ellers spredt forekommende gjennom ulike europeiske land, men later ikke til å være særlig vanlig noe steds. Utbredelsen antas å være holarktisk.

Referanser

Iglikowska A og Namiotko T (2012). The non-marine Ostracoda of Lapland: changes over the past century. Journal of Limnology 71/2: 237-244.

Meish C (2000). Freshwater Ostracoda of Western and Central Europe. Süsswasserfauna von Mitteleuropa 8/3. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg.

Sars GO (1928). An account of the Crustacea of Norway with short descriptions and figures of all the species. Bergen Museum, Bergen.